Nettavisen har snakket med faren til en 14-åringen som ble banket opp på det groveste av en ungdomsgjeng. Mannen er sterkt kritisk til mangelen på oppfølging fra det offentlige.

Angrepet kom ut av det blå, og gutten ble slått og sparket i hodet. Overfallet endte med besøk på legevakten.

Der ble han sittende i tre timer. Han hadde hjernerystelse.

På legevakten får han tilbud om å være med i en samtalegruppe for vold i nære relasjoner. Familien føler dette ikke er relevant.

Gutten fikk psykiske senvirkninger, sier faren.

– Vi opplevde han som taus, men også svært engstelig og preget etter hendelsen. Jeg tror han hadde hatt veldig godt av å snakke med noen profesjonelle for å bearbeide det som hadde skjedd. For eksempel noen i barne – og ungdomspsykiatrien.

Men slike tilbud kom ikke. Isteden ble fikk de to henvendelser fra det offentlige. En fra en trygghetspatrulje i politiet, som ved en anledning tilbød å komme innom, og så fra Konfiktrådet.

Konfliktrådets tilbud var et såkalt «gjenopprettende møte». Det skal gjøre gjerningsmennene mer klar over hvilken skade de har forvoldt offeret.

– Dette var uaktuelt for oss. Sønnen min var èn, gjerningsmennene var mange, sier faren.

Fastlegen forslår heller at sønnen bør prate med en trener, en lærer eller lignende.

– Det var en hårreisende manglende forståelse i alle ledd over hva man trenger etter en slik hendelse, sier faren.

De følte seg helt alene i prosessen.

Katinka Hartmann, leder i Konfliktrådet i Oslo, forklarer at et team på fire til fem personer arbeider for å støtte ungdommer dømt til ungdomsoppfølging eller -straff.

Disse teamene, som kan bestå av skolerepresentanter, miljøarbeidere, psykologer og politi, har månedlige møter med ungdommene for å hjelpe dem endre atferd og unngå ny kriminalitet. Hartmann understreker at teamets sammensetning avhenger av ungdommens behov.

– Det kan være en representant fra skolen, en miljøarbeider i bydelen, en psykolog som hjelper dem med sinnemestring, familien og politiet, sier hun.

Konfliktrådet har ansvar for å følge opp disse unge lovbryterne, men ikke for utvidet oppfølging av ofrene, annet enn å tilrettelegge for gjenopprettende møter.

– For gjerningspersonen er dette møtet viktig med tanke på å forstå hvilke konsekvenser volden kan ha fått for fornærmede. Samtidig ser vi at et slikt møte også ofte kan hjelpe fornærmede til å føle seg tryggere i etterkant, sier hun.