Forsøk med metanhemmere til kyr settes på vent – viser negative effekter

Avatar photo
Olav Kvilhaug
Journalist
Publisert 12. november 2025 | 10:31

Selskapet Norsk melkeråvare pauser bruken av Bovaer, et metanhemmende stoff for melkekyr, på norske gårder. Beslutningen tas i påvente av mer kunnskap etter at stoffet har gitt negative effekter i enkelte danske besetninger, skriver selskapet i en pressemelding.

I 2023 byttet TINE Råvare navn til Norsk melkeråvare.

– Det er per i dag ikke dokumenterte negative effekter i Norge, men vi velger å ta en fot i bakken mens vi samler mer innsikt, sier direktør Johnny Ødegård. Han understreker at MetanHUB fortsetter arbeidet med å teste flere metanreduserende fôrvarer, som har en viktig rolle i klimaarbeidet.

Forsøk i Norge har vist at Bovaer kan redusere metanutslipp fra melkekyr med 15–25 prosent, uten negative konsekvenser for dyrehelse eller melkekvalitet. Over 70 norske gårder har deltatt i forskningen, som så langt har bidratt til å redusere utslippene med over 1.000 tonn CO₂, heter det i meldingen.

Ødegård påpeker at stoffet har vært forsket på internasjonalt i over 15 år, og er godkjent av både Mattilsynet og EUs mattrygghetsorgan EFSA. Han legger til at en ny vurdering av bruken av Bovaer vil gjøres i januar, eller tidligere dersom utviklingen tilsier det.

Problemer med Bovaer i danske melkebruk

  • Flere danske melkebønder rapporterer helseproblemer hos kyr etter bruk av Bovaer, inkludert feber, diaré, nedsatt fruktbarhet og kollaps.
  • Det er meldt om enkelte dødsfall blant kyr som har fått tilskuddet.
  • Omtrent 30–40 gårder har rapportert problemer, mens rundt 1 400 av totalt ca. 2 000 danske gårder bruker Bovaer.
  • Ett eksempel er en bonde med 600 kyr som opplevde økt hudsykdom (digital dermatitt), dårlig reproduksjon og høyere celletall i melken etter én måned med Bovaer.
  • Produsenten DSM-Firmenich sier de er aktivt engasjert og viser til tidligere forskning som ikke har funnet sykdommer knyttet til bruk.
  • Danske myndigheter undersøker situasjonen gjennom Aarhus universitet og spørreundersøkelser blant bønder for å kartlegge forekomst og mulige årsaker.

Kilder: Farmers Guardian, The Fence Post, Agriland, Farmers Guide

mest lest