Shada-saken: En analyse

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 12. november 2025 | 14:18

Det siste halvåret har en stigende interesse oppstått fra påstander fremsatt av legen Rodgeir Vinsrygg omkring dødsfallet i august 2019 av en da 16 år gammel jente med navn Shada al-Bargouti.

Hun bodde på en barnevernsinstitusjon i regi Stendi i Stavanger da hun ble funnet død 12. august 2019, angivelig hengt på rommet sitt. Shada var tatt fra familien sin hun var 12 år og plassert i barnevernets omsorg. Familien er opprinnelig palestinsk og muslimsk.

Vinsrygg er ifølge seg selv prosessfullmektig på vegne av familiene. Han jobber sammen med Gunnar Grinde og det han kaller et «team» som blant annet har krevd riksrettssak mot statsminister Jonas Gahr Støre.

Den 11. november holdt Vinsrygg pressekonferanse om saken, der flere medier, deriblant VG, var tilstede.

iNyheter var ikke tilstede ved pressekonferansen. Årsaken beskriver jeg i en kommentar senere i denne artikkel. Etter en pressekonferanse fra Vinsrygg under Arendalsuka i august 2025 undersøkte vi saken og påstandene nærmere, vi stilte også spørsmål til Vinsrygg og Grinde som fortsatt er ubesvart.

Påstandene fra Vinsrygg er også fremsatt i denne videoen fra kanalen «Rettssikkerhet for alle».

Vinsrygg har engasjert seg i saken og fremmet påstander om drap på Shada, konspirasjon i denne saken og omfattende seksulet misbruk og «trafficking» i barnevernet i det minste siden 2020. Intervjuer med ham har skjedd på flere kanaler og har titusenvis av visninger.

I korte trekk påstås følgende fra Vinsrygg i skriftlige krav og rapporten «Krav om riksrett» datert 22. juli 2025 som iNyheter har fått oversendt fra Gunnar Grinde.

Sammendrag av påstander i rapporten om Shada-saken

Bakgrunn:
Shada var en 16 år gammel jente som døde i Stavanger i 2019, offisielt klassifisert som selvmord. Rapportforfatterne – lege Rodgeir Vinsrygg og rådgiver Gunnar Grinde – hevder at Shada i realiteten ble drept, og at norske myndigheter har dekket over saken.

Hovedpåstander:

  1. Falsk dødsattest og manglende etterforskning:
    De hevder at dødsattesten er skrevet av en lege som ikke eksisterer, og at politiet og påtalemyndigheten unnlot å innhente bistand fra Kripos – noe som ifølge dem bryter vanlig prosedyre ved uventede dødsfall blant barn.
  2. Bevismanipulering og forsømmelse:
    Ifølge rapportene ble Shadas klær kastet på sykehuset og åstedenes bilder manipulert for å få dødsfallet til å fremstå som selvmord. De mener hun hadde synlige ytre skader, var tidligere mishandlet i institusjon, og ble utsatt for voldtekt og menneskehandel («trafficking»).
  3. Falsk dødsattest: Det hevdes videre at Shada skal ha blitt utsatt for voldtekt og misbruk fra en person ved navn «Jarle». Det hevdes også at legeerklæring om dødsfallet er ufullstendig og signert av en «falsk lege». Fornavnet til denne legen er også «Jarle».
  4. Påstander om omfattende overgrep i barnevernet:
    Rapportene beskriver et system der barn under offentlig omsorg skal ha blitt utsatt for medisinsk tvangsbehandling (inkludert innsetting av prevensjon), overgrep og narkotika. Den antyder at mange barn dør under offentlig omsorg uten at dødsfallene registreres.
  5. Beskyldninger mot myndigheter og statsminister Støre:
    Rapportene hevder at statsminister Jonas Gahr Støre har kjent til Shada-saken siden 2019 og hadde økonomiske interesser i selskapet Stendi AS, hvor Shada døde. Den beskylder ham og flere ministre (blant annet Lene Vågslid og Emilie Mehl) for å ha bidratt til å dekke over drap og overgrep, og krever riksrett mot Støre.
  6. Anklager mot Høyesterett og domstoler:
    Høyesterettsjustitiarius Toril Øie hevdes å ha ignorert informasjon om overgrep og ulovlige tvangsbehandlinger. Rapporten knytter dette til saken mot aktivisten Tonje Omdahl, som omtales som «menneskerettsforkjemper» straffet for å ha varslet om overgrep i barnevernet.
  7. Påstander om korrupsjon og forfalskninger i barnevernssystemet:
    Det hevdes at barnevernsledere har skrevet falske bekymringsmeldinger som grunnlag for omsorgsovertakelser, og at dokumenter og bevis er forfalsket eller slettet. Rapporten beskriver også et tett nettverk mellom politikere, institusjoner og barnevernsaktører som skal ha økonomiske motiver for å dekke over overgrep.
  8. Personlige og politiske anklager:
    Flere navngitte personer fra Arbeiderpartiet knyttes i rapporten til uregelmessigheter og påstått medvirkning til overgrep. Det påstås også at enkelte fosterforeldre og barnevernsansatte har fått barn sammen, noe forfatterne mener viser manglende habilitet.
  9. Krav og konklusjon:
    Rapporten krever riksrett mot statsministeren, etterforskning av Shadas død som drap, hjemsendelse av hennes to brødre som fortsatt skal være i offentlig omsorg, og gransking av barnevernet som helhet.

Under pressekonferansen 11. november ble det også fremlagt bilder fra åstedet og av Shada etter hennes død. Disse bildene fikk iNyheter også oversendt i august. De fremkommer i en rapport Vinsrygg skrev på engelsk tilbake i 2020 der påstandene først fremkom.

Her hevdes det blant annet_

1. Påstander om drap og blodspor

Rapporten hevder at bilder viser blodflekker på seng og gulv og at dette beviser vold.

2. Skader på kroppen

Forfatteren hevder at det finnes “clear external injuries”, «black eye» og merker på halsen som tyder på kvelning.

3. Tekniske argumenter mot selvmord

Det påstås at en tynn ladekabel og en gardinstang ikke kan bære vekten av en 60 kg person.

Nå hevdes det også fra Vinsrygg at de har opplysninger om at en politimann eide bygget der Shada ble funnet. Han mener det kan forklare hvorfor saken ble slett etterforsket.

iNyheters oppfølging

Etter at vi mottok dokumentene fra Gunnar Grinde med de oppsiktsvekkende påstandene sendte vi følgende spørsmål 15. august:

«Takk for dette. Hva baserer dere påstandene om at hun er seksuelt misbrukt på? Og hvem er denne «Jarle» som angivelig skal ha gjort overgrep?

Det hevdes at gardinstangen ikke kan holde henne. Men hvem fant henne, og påstår vedkommende som fant henne at hun hang i gardinstangen eller ikke?

Jo mer dere kan dele av det dere allerede vet, desto bedre er det for oss når det gjelder å komme til bunns i denne saken. Vi er en liten redaksjon med knappe ressurser og har ikke kapasitet til mer graving enn nødvending.

Har dere navn og kontaktinfo på politiadvokaten eller en etterforsker som jobbet med saken da hun ble funnet?»

Vi mottok aldri svar fra Grinde på dette. Jeg fulgte derfor opp med en sms til Vinsrygg med de samme spørsmålene. Heller ikke den ble besvart.

Kommentar

Rapporten fra «teamet i Shada-saken» hevder at 16 år gamle Shada ikke tok sitt eget liv, men ble drept, og at politi, helsemyndigheter og regjeringen har bidratt til å skjule sannheten.

Dokumentenasjonen viser til bilder som angivelig skal bevise vold, blodspor og manipulering av åstedet, samt en dødsattest som beskrives som falsk.

Ved nærmere gjennomgang fremstår imidlertid påstandene som udokumenterte: bildene er uklare, uten metadata eller politiets bekreftelse. Rapporten preges av sterke påstander, men mangler etterprøvbar medisinsk eller rettsteknisk dokumentasjon.

For iNyheters del reduseres Vinsrygg og «teamets» troverdighet når de ikke vil eller kan besvare medienes nokså grunnleggende spørsmål om det de påstår. Ingen av intervjuene jeg har sett med Vinsrygg stiller ham egentlig noen kritiske spørsmål. Det er påstander om et hendelsesforløp og en konspirasjon som ikke blir underbygget.

Når mistillit og sorg blir til konspirasjon

En 16 år gammel jente dør under offentlig omsorg. Familien får ikke klare svar, og en gruppe mennesker begynner å lete etter dem. Ut av dette oppstår en fortelling om drap, falske dødsattester og et politisk cover-up. Det er slik Shada-saken muligens har utviklet seg – fra en personlig tragedie til et omfattende anklageskrift mot staten.

Kravet om riksrett mot Støre som ble sendt til Stortinget i juli og en rekke offentlige instanser, skrevet av et såkalt «team i Shada-saken», fremsetter de mest alvorlige påstander man kan rette mot et land: at en mindreårig jente ble voldtatt, drept og at forbrytelsen er skjult med vitende og vilje av politi, barnevern, helsevesen og regjering. Statsministeren navngis som medansvarlig, og det kreves riksrett.

Dokumentet er skrevet med en blanding av medisinsk terminologi og politisk anklage. Forfatterne viser til bilder som skal bevise at Shada ikke tok sitt eget liv, men ble drept. De viser til blodflekker, merker på kroppen og uoverensstemmelser i interiør og dødsattest. Ved nærmere gjennomgang er det likevel lite som holder til en faglig vurdering.

Bildene er uklare, uten metadata, målestokk eller politiets bekreftelse. Påstandene om «ytre skader» bygger på bilder som ikke oppfyller noe rettsmedisinsk krav til dokumentasjon. Den tekniske argumentasjonen om at gardinstangen og kabelen ikke kunne bære en kropp, er ren spekulasjon. Selv «selvmordsbrevet» – som ifølge rapporten ikke er et avskjedsbrev, men uttrykk for mishandling – kan tolkes på flere måter. Det inneholder ingen henvisning til selvmord, men heller ikke bevis for drap.

Alt dette betyr ikke at de pårørende ikke fortjener svar. Men det betyr at dokumentet ikke gir grunnlag for å trekke konklusjoner om drap, og langt mindre for å anklage myndigheter for medvirkning. Det som fremstår som en rettsmedisinsk rapport, er i realiteten et politisk manifest.

Mistillit som drivkraft

At slike fortellinger får fotfeste, handler ikke bare om innholdet, men om klimaet de oppstår i. Barnevernssaker og dødsfall under offentlig omsorg er omgitt av taushet og fragmentarisk informasjon. Når systemet lukker seg, trer uavhengige aktører frem og fyller tomrommet. De fremstår som sannhetssøkere mot makten, og blir trodd nettopp fordi institusjonene ikke er åpne nok.

I denne saken brukes medisinsk autoritet og moralsk indignasjon som virkemidler. Når en lege står som medforfatter, og rapporten inneholder politiske krav og sterke bilder av et dødt barn, skaper det en emosjonell kraft som overskygger mangelen på metode. Språket er preget av overbevisning snarere enn etterprøvbarhet.

Det er ikke første gang et tragisk dødsfall gir grobunn for slike alternative forklaringer. Internett er fullt av lignende dokumenter, ofte med ekte saksdokumenter som råstoff, men satt inn i et mønster som peker mot korrupsjon og sammensvergelse. Det er et univers der alt henger sammen, og der hvert hull i informasjonen blir tolket som bevis på at noe skjules.

Når bevis erstattes av overbevisning

Sannhet i rettslig forstand er ikke det samme som sannhet i følelsesmessig forstand. Det kreves bevis, ikke bare overbevisning. Den engelskspråklige rapporten som har sirkulert siden 2020 inneholder ingen faglig vurdering fra uavhengige rettsmedisinere, ingen kildehenvisninger til politi eller sykehus, og ingen forklaring på hvordan bildene er innhentet. Likevel presenteres konklusjonen – at Shada ble drept – som ubestridelig.

Det offentlige ansvaret

Myndighetenes ansvar i en sak som dette er todelt. For det første må dødsfall under offentlig omsorg etterforskes med maksimal åpenhet. For det andre må de som håndterer slike saker forstå hvor viktig kommunikasjon er for å hindre at mistro gror. Når familier opplever taushet, får alternative fortellinger fri vekst.

Barnevern og politi har selv bidratt til mistillit gjennom manglende innsyn, ulik praksis og feil som har blitt skjult. Det betyr ikke at enhver som roper «konspirasjon» har rett. Men det betyr at systemet må tåle å bli gransket, også når kritikken kommer fra et ubehagelig sted.

Når smerte blir politisk

Shada-saken handler dypest sett om noe universelt: hvordan mennesker prøver å finne mening i det meningsløse. Når døden rammer et barn, blir sorg raskt til spørsmål, og spørsmål kan bli til anklager. I dette tilfellet har smerten fått en politisk og konspiratorisk form. Den brukes som bevis på et system i forfall, der myndigheter og medier angivelig dekker over forbrytelser.

Problemet er at fortellingen ikke lar seg etterprøve. Den bygger på sterke følelser, men ikke på fakta. Og når grensene mellom dokumentasjon og tolkning viskes ut, blir det umulig å vite hvor virkeligheten slutter og fortellingen begynner.

Et behov for sannhet – og for nøkternhet

Shada-saken fortjener oppmerksomhet. Ikke fordi rapporten dokumenterer drap, men fordi den viser hvor dypt mistilliten til norske institusjoner stikker. Den minner oss om at det ikke er nok at rettsstaten er rettferdig – den må også oppleves som rettferdig.

Men kampen for sannhet vinnes ikke med sterke bilder og påstander uten bevis. Den vinnes med åpenhet, faglighet og etterprøvbarhet. Shadas død bør granskes av de som har kompetanse til det. Men ingen blir tjent med at sorg forvandles til konspirasjon, og at mistillit erstatter metode.

Slik denne saken har utviklet seg, mener jeg myndigheten er nødt til på komme på banen. Den kan ikke lenger ties ihjel. Det er titusenvis av mennesker i Norge som tror på Vinsrygg, og som bare vil ble enda mer mistenksomme hvis justismyndigheten ikke kommer på banen.

Min og iNyheters vurdering er nok at Vinsrygg påstår ting som trolig neppe stemmer, men tvilen er sådd og myndigheten må komme på banen. Vi trenger å vite hvem som etterforsket saken i 2019 fra politiets side, og vi trenger å få vite navnet opå legen.

Jeg kan ikke forstå annet enn at det skulle være enkelt å finne dette navnet, om vedkommende faktisk er lege og ikke en forfalskning som Vinsrygg påstår. iNyheters bidrag i så måte er her å vise underskriften til legen og be om hjelp til å identifisere vedkommende. Han ser ut til å hete Jarle (eller Jake) til fornavn og ha et etternavn som begynner med S eller muligens L. Dødsfallet skjedde i Stavanger i 2019.

Kan legen melde seg?

Tror du Shada ble drept og at sannheten holdes skjult?

View Results

Loading ... Loading ...

mest lest