Regjeringen har økt fartsbøtene med 30 prosent. Det får til og med Trygg Trafikk til å reagere.
1. februar økte satsene for trafikkbøter med 30 prosent. Det betyr at dersom du blir tatt i å bruke håndholdt mobil mens du kjører, må du punge ut med 9700 kroner.
Kjører du i 61km/t i 50-sonen, kan boten komme på 5400 kroner. Til sammenligning ligger boten for samme overtredelse i Sverige på 2400 svenske kroner.
Da forslaget om å heve satsene ble sendt på høring, kunne offentlige og private aktører komme med innspill og si hva de mener. De fleste var kritiske, bortsett fra Sykkelforeningen og byrådet i Oslo.
Til tross for mye motstand, gikk regjeringen inn for å skru opp bøtesatsene.
Eneste vinner er staten
Advokatforeningen var blant de som var negative til regjeringens forslag om å heve satsene. Foreningens generalsekretær, Merete Smith, påpekte at bøtene allerede var på et høyt nivå og at hvis man øker mer blir de både urimelig og uforholdsmessig.
Foreningen viser til at målet med bøter er at de skal virke preventivt. Men advokatforeningen tror ikke at å øke fra satsene et høyt nivå til enda høyere vil ha noen betydelig preventiv effekt. Da blir effekten heller at man får mer penger til statskassen.
Til VG sier advokatforeningen at den eneste vinneren er staten.
Les også: Johan Sverdrup-feltet tjener Norge 5 milliarder kroner dagen
Foreningen pekte også på at hvis bøtene absolutt måtte økes, var det tilstrekkelig å øke tilsvarende inflasjonen. De mener dette blir voldsomt for de som ikke har så god råd.
Inflasjonen (prisvekst) ligger på rundt 6 prosent i Norge. Bøtene har altså økt med fem ganger vanlig prisvekst i samfunnet.
Justis- og beredskapsdepartementet har beregnet at en økning vil gi staten en ekstrainntekt på rundt 241 millioner kroner.
Smith understreker at bøter i seg selv er viktig for å hindre farlig kjøring, men at straffen må stå i forhold til forbrytelsen.
– Forholdet mellom stat og borger er viktig. Borgerne må føle tillit til staten. Dette er typisk sånn som skaper negativitet, der mange vil oppleve at staten har gått for langt, sier hun til VG.
Kritikk fra alle kanter
Men det er ikke bare advokatforeningen som er uenig med regjeringen:
Riksadvokaten har uttalt at de ikke kan slutte seg til forslaget om å øke bøtesatsene for forenklede forelegg. De mener det er grunn til å stille spørsmål ved den begrunnelsen som forslaget støtter seg på.
Trygg Trafikk sier at mye tyder på at en ytterligere økning på 30 prosent ikke vil ha ønsket trafikksikkerhetseffekt. Tvert imot er det fare for at befolkningen vil oppleve et slikt nivå som urimelig.
Det kokte også i kommentarene da politiet i Sørvest lanserte nyheten på Instagram forrige uke:
– Familier går konkurs på grunn av dette. Det er langt ifra alle som får millionlønn, skriver en bruker.
VG skriver at Politidirektoratet har uttalt på vegne av Utrykningspolitiet og Oslo politidistrikt:
«Dette innebærer en betydelig straffeskjerping for
overtredelser etter veitrafikkloven som det etter vår mening ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for.»
Administrerende direktør Geir A. Mo i NLF kaller de nye bøtene «uforståelige» og sier at forslaget ser ut til å være begrunnet på en overfladisk og forenklet måte.
– Det ligger en forutsetning om at bare bøtene blir høye nok, så får man bedre trafikksikkerhet. Men sånn er det ikke, sier Mo til NRK.
Han mener de nye satsene ikke henger sammen med forseelsene.
– Det forteller meg at dette handler om å dra inn penger og få et budsjett til å gå opp. Den påståtte effekten er ikke dokumentert, sier Mo.
UP-sjef Knut Smedsrud er også kritisk til de nye satsene, ettersom han synes vi mangler kunnskap om hvorvidt høye bøter gir bedre trafikksikkerhet.
– Er den preventive effekten stor nok til å forsvare så høye bøtesatser? Det vet vi ikke nok om, sier Smedsrud til NRK.
Forsvarer egen politikk
Statssekretær i justisdepartementet, Geir Indrefjord (Sp), skriver i en e-post til VG at de har vurdert alle høringssvarene grundig. Likevel valgte de til slutt å gå inn for å heve satsene.
– Regjeringen mener det er riktig at vi som samfunn og fellesskap signaliserer tydelig at å kjøre langt over fartsgrensen er alvorlig og noe vi som samfunn og fellesskap ønsker mindre av, skriver han til VG
– Jeg tror det er klokt å fatte beslutninger ut fra den kunnskapen vi har. Vi vet at fart dreper og at økonomiske insentiver ofte virker.
Indrefjord peker på at 118 mennesker ble drept i trafikken i fjor, en økning på nesten 50 prosent fra året før.
Statens Vegvesen informerte i august i fjor om at ingen hadde dødd så langt i 2022 på firefeltsmotorveier der fartsgrensene er høyest.
Her er noen satsene som gjelder for trafikklovbrudd fra 1. februar 2023:
- Håndholdt mobil under kjøring: 9.700 kroner
- Avstand til forankjørende: 9.700 kroner
- 61km/t i 50-sone: 5.400 kroner
- Brudd på forbudsskilt: 7.800 kroner
- Kjøring på rødt lys: 9.700 kroner
- Vikepliktovertredelser: 9.700 kroner
Stortingspolitiker Andreas Sjalg Unneland (SV) mener at dagens system ikke tar hensyn til folks yteevne. Stortinget skal nå behandle et forslag fra SV om at trafikkbøter bør knyttes til inntekt.
– Når bøtene øker, rammer det alenemoren like hardt som laksearvingen, har Unneland sagt til NRK.