Onsdag er SSB ute med ferske fødselsstatistikker. Tallene viser et rekordlavt antall fødte i 2023.

I fjor fødte nemlig norske kvinner i snitt 1,40 barn. Det er en svak nedgang fra året før, da tallet lå på 1,41. For ti år siden lå tallet på 1,78.

For å opprettholde en befolkning må hver kvinne føde i snitt 2,1 barn. Det har ikke skjedd i Norge siden 1974.

Spesielt lave er fødselstallene i Oslo, påpeker Espen Andersen, seniorrådgiver i Statistisk Sentralbyråd.

– Fruktbarhetstallet for Oslo er 1.25, det er det laveste i landet. I Viken er det 1.46, sier han til NRK.

Les også: Ungarn har klart å snu fødselstrenden

Alderen på førstegangsfødende i Norge har aldri vært høyere. Norske kvinner føder i gjennomsnitt sitt første barn når de er 30,3 år gamle. Menn er i snitt 32,3 år når de blir pappa for første gang.

I februar kom svenskene ut med sine fruktbarhetstall. De viser at svenske kvinner nå føder i snitt 1,5 barn.

I Europa er det spanskene som føder færrest barn. Kvinner der føder nå i gjennomsnitt 1,19 barn.

Verdens laveste fødselstall finner man i Sør-Korea. I 2022 fødte kvinnene der i snitt 0,78 barn. Dette tallet er ventet å synke til 0,65 innen 2025. For å kjempe mot den katastrofale fødselskollapsen har sørkoreanske bedrifter nå begynt å betale hundretusenvis av kroner til sine ansatte for å oppfordre dem til å få barn.

I Norge anslår SSB at 4 av 10 personer som har jobb i Norge vil måtte jobbe med helse- og omsorg i 2060 for å håndtere de kommende demografiske endringene.