Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Norge har et naturgitt fortrinn i form av billig vannkraft, et fortrinn som i betydelig grad oppveier ulempene ved kaldt klima og store transportavstander. Likevel må forbrukerne nå betale dyrt for strømmen fordi prisen fastsettes i et felles europeisk kraftmarked.

Alle selgere og kjøpere melder sine bud til børsen. Markedsprisen, som alle produsenter får for sin kraft, bestemmes av det dyreste volumet som er nødvendig for å dekke etterspørselen.  Det kalles «marginalprising». (Se Strømprisutvalget, heretter R s. 19)  Beregning av spotprisen for hver time i neste døgn utføres av algoritmen  Euphemia for 32 budområder i 25 land. Denne «likevektsprisen» skal sikre at samlet forbruk i og eksport fra et budområde er like stort som samlet produksjon og  import  i samme område.( R s.49)

Strømprisutvalget, som avga sin rapport (R) 12. oktober 2023, skulle vurdere endringer i prisfastsettelsen i Norge, men tiltakene skulle være forenlige med EØS-avtalen. Utvalget fant  at grensene for handlingsrommet er usikre og konkluderte med at eventuelle tiltak måtte være «basert på at strøm defineres som en vare som omfattes av EØS-avtalens markedsregler». (R s.173)

EUs mål er størst mulig prisutjevning. Det betyr å fjerne Norges komparative konkurransefordel, noe som har et stort skadepotensiale. Det erfarte vi i 2022 da strømprisene i Norge økte så mye at en del bedrifter innstilte virksomhet og en del lavinntektsfamilier måtte velge mellom å fryse eller sulte. De fleste bedrifter har veltet kostnadsøkningen over på forbrukerne gjennom prisøkning på varer og tjenester. Dermed har strømprisøkningen bidratt betydelig til inflasjonsraten. I neste omgang skal dette kompenseres med lønnsøkninger. Det generelle kostnadsnivået stiger, og konkurranseevnen svekkes.

Vi må være forberedt på at strømprisene i EU/EØS-området vil ligge på et høyt nivå i årene fremover når fossil energi skal avvikles. Skal vi sikre lave og stabile priser i Norge, må prisdannelsen frakobles det felleseuropeiske kraftmarkedet.

Norske husholdninger bruker i gjennomsnitt 16.000 kWh årlig. I andre europeiske land er forbruket ofte 1.500 – 3.000 kWh (R s.104) I Norge bør elektrisk strøm ikke anses som en «vare» slik EU har bestemt i relasjon til hovedregelen om «fri flyt». Både kraftledningene og strømmen bør anses som offentlig infrastruktur. Forsyning og bruk av energi har så stor betydning for landet at styringen ikke bør overlates til et marked med fri prisdannelse. Staten må ha styringen.

Staten må ta en aktiv rolle når det gjelder å bygge nye og utvide gamle produksjonsanlegg. Nødvendige investeringer bør ikke være avhengig av risikovillig privat kapital. Staten må også ha styringen når det gjelder forbruket. Oppstart av nye bedrifter og utvidelse av gamle må ha særskilt tillatelse når anslått el-forbruk ligger over en viss grense. På denne måten får staten kontroll over og ansvaret for balansen mellom tilgang og forbruk i tiden fremover.

En radikal omlegging av kraftmarkedet kan grovt skisseres slik:

1. Staten/Energidepartementet fastsetter en felles pris til alle produsenter av vannkraft og priser til produsenter av elektrisk strøm fra andre kilder.
2. Produsentene har leveringsplikt til disse prisene.
3. Staten/Energidepartementet fastsetter prisen på strøm levert til husholdninger og små bedrifter. Prisen skal inkludere nettleien og alle avgifter unntatt merverdiavgiften. Prisen skal gjelde for hele landet medmindre distriktspolitiske hensyn tilsier en differensiering. Prisen(e) skal ikke reguleres oftere enn hvert halvår. Det fastsettes særskilte priser og vilkår for bedrifter med behov som overstiger en viss grense.
4. Statnett kjøper den mengden som sammen med eventuell import og minus eventuell eksport antas å dekke etterspørselen.
5. Statnett forestår import og eksport til europeisk markedspris.
6. Statnett selger kraften direkte til forbruker eller via salgsselskap. I begge tilfeller skal prisen til forbruker være som nevnt i pkt. 3.
7. Statnett har overordnet ansvar for balansen i alt nett.
8. NVE har ansvaret for disponeringen av magasinvann slik at forsyningssikkerheten blir best mulig.
9. Kraftprodusentene skal ikke pålegges grunnrenteskatt.

I  Strømprisutvalgets rapport s.4 er opplyst at kraftsystemet hvert sekund må være i fysisk balanse, dvs. at det hele tiden må produseres og forbrukes  like mye strøm. Denne balansen oppnås gjennom prisdannelsen i engrosmarkedet. Når staten overtar prisdannelsen i Norge, må den også overta balanseansvaret.

Når det ikke lenger er stigende priser som reduserer etterspørselen i knapphetsperioder, må andre virkemidler tas i bruk for å få balanse. Avtaler med kraftkrevende bedrifter om midlertidig driftsstans er et slikt middel. Ved behov kan man sende ut oppfordring til husholdningene om å slå av en varmeovn mens koking og steking pågår. «Smarthus-løsninger» for strømforbruk kan kanskje programmeres til å reagere på signaler om knapphet i strømnettet.

Vi har nå ca. 120 strømselskaper som kjøper strøm til spotpris og selger til forbrukerne med fortjeneste. Det bør vurderes om noe av denne virksomheten bør overføres til regionale sentraler som registrerer forbruk og sender ut fakturaer. Basert på omtaler i Aftenposten 13. og 14. mars vil dette sannsynligvis bety at forbrukerne blir spart for en del utgifter.

Skal vi unngå store skadevirkninger på økonomi og velferd i fremtiden, må man starte med revisjon av EØS-avtalen.