Dette er en kommentar.
Norsk klima- og energipolitikk preges av tre påstander som alle er feil.
Den første påstanden er at kjernekraft vil ta lang tid å bygge ut. Det er feil.
I 1955 vedtok Norge å bygge en reaktor, og i 1958 stod den ferdig. Bygget av Kværner. I dag er manglende politisk vilje det største hinderet. Canada skal ha sitt første små modulære kjernekraftverk, SMR, i drift i 2029. Polen, som aldri før har hatt kjernekraft, skal ha sin første SMR, på plass i 2030 og mange titalls innen 2040. EU lanserte nylig et initiativ for å få på plass europeisk SMR-teknologi innen 2030.
Et norsk kjernekraftverk kan stå klart om 10 år, og innen 2040 kan mange flere SMR-reaktorer være på plass. Det krever imidlertid at vi starter prosessen nå, og at kjernekrafttilhengerne vinner stortingsvalget i 2025.
Den andre påstanden er at vi ikke trenger så mye mer strøm. Det holder med energieffektivisering, oppgradering av vannkraften og litt ny kraftutbygging, spesielt havvind.
De som mener det bør ta fram kalkulatoren. Det grønne skiftet er nemlig langt mer kraftkrevende enn mange håper og tror. I tillegg ser vi nå raskt økende kraftbehov grunnet bruk av kunstig intelligens (AI), noe som vil gjøre eksisterende fremskrivninger om kraftbehov ugyldig. Situasjonen har endret seg, og vi beveger oss raskt i retning av et umettelig kraftbehov. Norge slipper ikke unna uten store negative konsekvenser for framtidig industribygging.
For å illustrere: Datasentrenes andel av amerikansk strømforbruk er ventet å øke fra 2 prosent i dag til hele 6 prosent i 2030. Dette er bare begynnelsen på en revolusjon. AI anslås å bruke mer energi enn hele Nederland (17,5 millioner innbyggere) allerede i 2027. Dette er en av årsakene til at Sam Altmann, en sentral skikkelse innen AI og CEO i OpenAI, har investert 375 millioner dollar av egne midler i kjernekraftselskapet Helion Energy.
Da vannkraften ble bygget ut i Norge, handlet ikke diskusjonen hvor mye strøm vi trengte, men hvor mye som kunne bygges ut. Tanken var at kraften som ble produsert ville bli brukt til verdiskaping. Det ble den. Generelt sett i menneskenes historie har vi alltid beveget oss mot stadig mer energiforbruk. Idéen om “peak energy” framstår mildt sagt usannsynlig, ikke minst etter inntoget av kunstig intelligens.
En energimiks bestående av for store mengder væravhengig kraft er ifølge både NVE og Statnett utfordrende. Problemet med for mye sol- og vindkraft er at energikildene kun leverer når solen skinner og vinden blåser, uavhengig av når behovet er der. Derfor må all fornybar energi balanseres med regulerbar kraft. I Danmark skjer det ved bruk av biomasse, mens i Tyskland benyttes gass- og kullkraft, koblet med import fra nabolandene. Det siste er utfordrende i en verden preget av økende geopolitisk ustabilitet.
I tillegg sliter fornybart med lav krafttetthet. De produserer rett og slett lite strøm i forhold til arealet som tas i bruk.. For eksempel krever vindkraftverkene Roan og Storheia over 1600 ganger mer areal enn en SMR fra GE Hitachi.
En energimiks bestående kun av fornybar kraft utfordrer både natur og forsyningssikkerhet. Kjernekraft vil gjøre det lettere å nå både klimamålet og målet om å bevare naturen
Den tredje påstanden er mindre falsk og farlig enn de andre, fordi de fleste nå forstår at den er umulig: Norske utslipp skal reduseres med 55 prosent innen 2030. Men de fleste har etter hvert innsett at dette er umulig uten å trikse med kvotekjøp.
Til nå har resultatet av å ikke nå et klimamål vært å lansere et enda fjernere og mer ambisiøst mål. Denne sirkelen er en del av årsaken til at det har gått så tregt å redusere norske utslipp.
Jeg foreslår en annen tilnærming: Sett alle kluter til for å gi plass til kjernekraft i den norske energimiksen. Dette vil sikre konkurranse mellom utslippsfrie energiformer og gi Norge den mest optimale energimiksen. Det er i tråd med Finanspolitikkutvalgets siste rapport, hvor de kritiserte regjeringen for å drive planøkonomi ved å selektivt plukke vinnere og tapere. Utvalget påpekte at staten er dårlig egnet til nettopp det på grunn av manglende kunnskap. I stedet mente de at det burde etableres like rammevilkår for alle private aktører som søker å bidra til økt kraftproduksjon.
Et dansegulv hvor alle aktører kan konkurrere på like vilkår gir god mening.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Tucker lot Putin snakke ut – som i en podkastsamtale