Dette er et eksternt innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegget ble først publisert på Hanni Afsars Facebook-side.
Det vi trenger i Vesten nå, er ikke mer ettergivenhet, men mer disiplin, retning og ansvar. Etter flere tiår med grenseløs liberalisering og svekket samfunnsstruktur, er det på høy tid at vi stiller oss selv noen grunnleggende spørsmål: Hvem skal vi være? Hva slags samfunn ønsker vi å etterlate til våre barn?
1. Skolen må strammes opp. Vi trenger en skole som lærer barn å tenke, ikke bare føle. Fokus må tilbake på kunnskap, disiplin og karakterbygging. Skolen skal være en plass for læring, ikke en sosial arena for identitetseksperimenter og annet vås.
2. Kjønnsideologi hører ikke hjemme i klasserommene, heller ikke i barnehagene. Barn har rett til å være barn. Ideologisk press og forvirrende kjønnsteorier bør ikke påtvinges unge sinn i en tid hvor de trenger stabilitet og trygghet.
3. Stans det moralske forfallet. Vi må slutte å applaudere dekadanse og selvopptatthet. Verdier som ansvar, plikt og ære må igjen bli bærende søyler i vår kultur. Samfunn bygges ikke på hedonisme, men på selvdisiplin og innsats.
4. Offentlig sektor må slankes. Vi trenger en stat som legger til rette, ikke en som kveler initiativ. En overdimensjonert offentlig sektor bremser vekst, gjør individet avhengig og svekker både innovasjon og konkurransekraft.
5. Reform av Stortinget. Vi trenger folkevalgte som ikke lever i en boble, men som forstår konsekvensene av sine avgjørelser. Politikk må være et kall, ikke en karrierevei for maktbegjærlige broilere.
6. Skattene må ned. Folk skal ikke straffes for å jobbe, skape og bygge. Vi trenger en skattepolitikk som belønner innsats, risiko og innovasjon.
7. Applaus til de som bygger, skaper og drar lasset.
Det er på tide å løfte frem gründerne, skaperne, arbeidshestene – de som får hjulene til å gå rundt. Samfunnet vårt må igjen verdsette de som faktisk bygger noe, i stedet for å glorifisere de som bare høster fruktene.
8. Presse med ryggrad – ikke aktivister med tastatur. Journalistikkens rolle er å være vaktbikkje, ikke mikrofonstativ for makta. Vi trenger medier som søker sannhet, ikke som pusher narrativer og kampanjer forkledd som nyheter.
9. Stolthet over egen kultur og historie.
Ingen sivilisasjon kan overleve uten selvrespekt. Det er på tide å si det som det er: Vestlig kultur har skapt frihet, vitenskap, velstand og rettsstat. Vi skal ikke skamme oss over arven vår – vi skal forvalte den med stolthet.
10. Innvandringspolitikken må være bærekraftig og kravbasert. Innvandring skal gagne landet – ikke skape parallelle samfunn eller belaste velferden. Assimilasjon må bli normen, ikke unntaket.
11. Familien må styrkes. Kjernen i ethvert stabilt samfunn er familien. Vi må føre en politikk som fremmer trygghet, ansvar og tilhørighet – ikke fragmentering og oppløsning.
12. Trygghet og orden skal være normen.
Utrygghet i gatene, på skoler og i hjemmene er uakseptabelt. Lov og orden må prioriteres – med et politi som har midler, myndighet og folkelig støtte.
Vi trenger en ny samfunnskontrakt. En som setter krav, gjenreiser stolthet og bygger samfunn nedenfra. Det handler ikke om å vende tilbake til fortiden – det handler om å ta det beste fra den med oss videre. Disiplin, verdier, virkelighetssans.
Tiden for naivitet er over. Tiden for alvor har begynt.