Den tyske regjeringen arbeider med å styrke landets forsvar, men møter sterk kulturell motstand mot militæret, ifølge en reportasje i The New York Times.

– Ingen ønsker barna sine i hæren, sier en sivil tjenestemann under et rekrutteringsarrangement i Rüthen, der det tyske forsvaret forsøkte å vekke barnas interesse gjennom gokartkjøring og militærkjøretøy.

Tyskland avskaffet verneplikten i 2011 og reduserte størrelsen på hæren betraktelig etter den kalde krigen. Nå ønsker regjeringen å øke antallet soldater fra rundt 182 000 til 203 000 innen seks år: et mål mange eksperter beskriver som både ambisiøst og utilstrekkelig gitt dagens sikkerhetspolitiske trusler.

– Vi har en helt ny situasjon, og vi må diskutere hva Bundeswehr egentlig skal gjøre, sier statsviter Lukas Mengelkamp ved Universitetet i Hamburg.

Et sentralt problem er lav vilje blant unge til å risikere liv for landet. Ifølge en måling fra Forsa sier bare 17 prosent av tyskerne at de ville forsvart landet dersom det ble angrepet.

– Unge mennesker forstår ikke hvorfor de skal sette livet på spill for Tyskland, sier Aylin Matlé ved Tysk utenrikspolitisk råd.

Forsvaret forsøker å tiltrekke seg teknologikyndige ungdommer, blant annet gjennom sosiale medier og kampanjer på messer og lokale arrangementer. I fjor økte antall søkere med 18,5 prosent til over 51 000.

– Vi klarer å nå unge direkte og engasjere dem, sier oberstløytnant Wolfgang Grenzer, som leder rekrutteringen i Berlin.

Likevel er frafallet stort under opplæringen, og årlige pensjoneringer på rundt 20 000 soldater gjør det vanskelig å opprettholde styrkenivået. Dersom rekrutteringen mislykkes, vurderes det nå å gjeninnføre en form for verneplikt.