Oljeprisen avsluttet uken over 100 dollar fatet og inflasjonen nekter å slippe taket. Markedet priser inn at Fed setter opp renten onsdag kommende uke. Peter Schiff mener Federal Reserve nå har malt seg inn i et hjørne, hvor den simpelthen må handle.

– Nå kommer sannhetens øyeblikk. Hvis Fed ikke hever renten neste uke, er det slutt på Feds troverdighet, sier Schiff i siste episode av The Peter Schiff Show.

Den amerikanske sentralbanken møtes 15. og 16. september. Etter fredagens inflasjonstall priset markedet inn rundt 85 prosent sannsynlighet for at styringsrenten heves med 0,25 prosentpoeng. Det vil i så fall være årets første renteheving – og en kraftig endring fra tidligere i år, da markedet ventet rentekutt. Peter Schiff mener utviklingen viser hvor raskt inflasjonsbildet har snudd.

Sentralbanksjef Warsh har gjentatte ganger signalisert bekymring for at inflasjonen fortsatt ligger for høyt. Allerede ved Feds forrige møte i juli stemte tre medlemmer for å heve renten med 0,25 prosentpoeng, mens flertallet holdt den uendret på 3,50–3,75 prosent. Schiffs argument er at «tomme ord» etter hvert mister effekten. Dersom markedet forventer en renteheving og inflasjonstallene samtidig gir Fed liten grunn til å vente, mener han en ny uttsettelse kan bli tolket som at sentralbanken ikke er villig til å følge opp sin egen retorikk.

– De har malt seg inn i et hjørne. Nå må de gjøre noe. De må vise at de mener alvor, sier Schiff.

Inflasjonen går feil vei

Fredagens konsumpristall gjorde ikke situasjonen enklere. Den amerikanske konsumprisindeksen steg 0,4 prosent i august, opp fra 0,1 prosent måneden før. Fra samme måned året før var prisveksten 3,4 prosent. Kjerneinflasjonen, som ser bort fra mat og energi, steg samtidig 0,3 prosent i løpet av måneden – noe mer enn markedet hadde ventet.

Produsentprisene peker i samme retning. PPI steg 0,4 prosent i august og 5,4 prosent fra året før. Schiff mener dette er særlig problematisk fordi bedriftenes kostnader i mange tilfeller senere slår gjennom i prisene for forbrukerne. – Prisene er ikke bare langt over 2 prosent. De beveger seg i feil retning, sier han.

Også amerikanernes egne inflasjonsforventninger har steget. University of Michigans foreløpige måling for september viste at forbrukertilliten falt fra 51,7 til 47,8. Samtidig steg forventet inflasjon det neste året fra 4,0 til 4,6 prosent, mens forventningene fem år frem i tid steg til 3,4 prosent. Det utfordrer Feds gjentatte budskap om at de langsiktige inflasjonsforventningene fortsatt er godt forankret.

Oljen legger nytt press på Fed

På toppen kommer energisjokket. Brent-oljen stengte fredag på 104,61 dollar fatet, mens amerikansk WTI endte på 100,05 dollar. Brent hadde tidligere på dagen vært oppe i 109,97 dollar og steg mer enn 8 prosent gjennom uken. Amerikansk diesel har samtidig passert seks dollar per gallon for første gang.

Krigen i Midtøsten og problemene rundt viktige transportårer har bidratt til oppgangen, men Schiff mener Fed uansett må forholde seg til konsekvensen: dyrere energi gjør det vanskeligere å få prisveksten ned. Han formulerte dilemmaet allerede i den forrige episoden av The Peter Schiff Show: – Hvis vi ikke klarte å komme ned til 2 prosent da oljeprisen falt, hvordan i all verden skal vi klare det når den stiger? Schiff tror heller ikke energisjokket forsvinner raskt.

Bare symbolpolitikk

Likevel mener Schiff at den rentehevingen markedet nå forventer, ikke vil løse problemet. En økning på 0,25 prosentpoeng kan vise at Fed er villig til å handle, men økonomisk mener han effekten blir for liten.

– En renteheving på et kvart prosentpoeng bare for å vise at Fed er villig til å gjøre det, er symbolsk. Den kommer ikke til å oppnå noe når det gjelder å redusere inflasjonen. Det er for lite og for sent, sier Schiff.

Markedets håp er delvis det motsatte. En renteheving kan styrke Feds troverdighet i inflasjonskampen og dermed redusere investorenes krav til langsiktig avkastning. I så fall kan de lange statsrentene faktisk falle selv om Fed hever den korte styringsrenten. Schiff tror imidlertid en slik reaksjon blir kortvarig, og mener inflasjonspresset er så sterkt at investorene etter hvert vil kreve høyere, ikke lavere, avkastning på amerikansk statsgjeld.

Tiårsrenten nær 5 prosent

Obligasjonsmarkedet har allerede beveget seg kraftig. Den amerikanske tiårsrenten var fredag kortvarig oppe i 4,9915 prosent – det høyeste nivået på rundt tre år og bare hårfint under 5 prosent. Den 30-årige renten har samtidig ligget rundt 5,35 prosent.

Schiff mener dagens nivå må ses i sammenheng med at USAs føderale gjeld nå har passert 40.000 milliarder dollar. Høyere renter gjør det stadig dyrere å refinansiere gammel gjeld og finansiere nye budsjettunderskudd. Også finansdepartementet har økt tilbakekjøpene av lange statsobligasjoner. Treasury varslet opprinnelig at slike operasjoner skulle dobles fra to til minst fire milliarder dollar, og den siste operasjonen ble økt til seks milliarder.

Treasury sier tiltaket skal bedre likviditeten i den lange delen av markedet. Likevel fortsatte rentene opp etter kunngjøringen. For Schiff styrker det argumentet om at problemet ikke lar seg løse med små justeringer.

Problemet begynner etter rentehevingen

Fed står dermed overfor et vanskelig valg. Lar den renten stå uendret, kan markedet stille spørsmål ved hvor alvorlig sentralbanken egentlig tar inflasjonsproblemet. Hever den med 0,25 prosentpoeng, mener Schiff at tiltaket er for lite til å få prispresset under kontroll. Samtidig vil høyere renter legge ytterligere press på boliglån, bedrifter, statsfinanser og etter hvert aksjemarkedet.

Dersom én renteheving ikke virker, vil markedet raskt begynne å spørre når den neste kommer. Det er derfor Schiff mener det virkelige spørsmålet ikke er om Fed hever renten neste uke, men hva som skjer etterpå.

– Obligasjonsrentene kommer til å fortsette opp, sier Schiff.