Det var årets fysiske prøvelse. 3000 meter på bane. 7,5 runder x 400 m.

Det var hyret inn fartsholder. Tempoet var satt til 4:10 per 1000 meter. Det skulle gi en sluttid på 12:30.

12:00 er den tiden som gir toppkarakter i Forsvaret og Politihøyskolen for en mann.

I fjor løp jeg på 12:57. Målet var altså å senke tiden med et halv minutt.

Fra i fjor til å år har det vært kjørt rolige langturer 2-3 ganger per uke pluss intervall-trening 1-2 ganger per uke og sprinter.

I tillegg styrketrening. Kanskje litt for mye styrketrening til at det er ideelt for utholdenhet.

Les også: Livsstil og helse: Da er treningsmålene satt og offentliggjort

På tross av ett år ekstra i alder (fra 52 til 53) burde ikke målet vært utenfor rekkevidde. For jeg startet bare med trening for 3-4 år siden etter en pause på så å si 30 år uten systematisk trening.

Jeg kan si så mye som at vi holdt farten til 12:30 i ca 1800 meter.

Men det holdt altså ikke. Jeg ble fullstendig kjørt på slutten og endte opp på 12:58. Altså ett sekund dårligere enn i fjor.

Det kan jeg ikke være bekjent av.

Snarere enn å kapitulere, er målet det samme. Tiden skal ned, til tross for alt alderen går opp.

Jeg er allerede i gang med et nytt treningsregime. Intervalltrening to ganger per uke, og noe lengre drag enn før.

Så får vi se. Motivasjonen har ikke blitt mindre. Tvert imot.