En ny rapport fra Tankesmien Agenda viser en kraftig økning i det som omtales som angrep og netthets i norske politikeres kommentarfelt på Facebook. Særlig Arbeiderpartiet trekkes frem.
Men målt i antall registrerte angrep ligger statsminister Jonas Gahr Støre og Frp-leder Sylvi Listhaug nesten helt likt.
Samtidig viser en annen undersøkelse fra Politihøgskolen at Frp-politikere utsettes for flest alvorlige hendelser.
Bare 31 angrep skiller partilederne
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug er blant politikerne som opplever flest angrep i sine åpne kommentarfelt på Facebook, fremgår det av en ny rapport utarbeidet av analyseselskapet Analyse & Tall.
Rapporten, som er bestilt på oppdrag fra den selverklærte sentrum-venstre-tankesmien Agenda, har kartlagt over 3,5 millioner kommentarer fordelt på rundt 36.000 Facebook-innlegg fra 76 norske politikere. Undersøkelsen sammenligner to perioder, 2020–2022 og 2024–2026.
Det ble registrert 27.955 angrep i den første perioden, mot 41.525 i den andre. Antallet angrep har dermed økt med 48,5 prosent.
Samtidig har det totale antallet kommentarer gått ned. Det betyr at angrepene ikke bare har blitt flere, men også vanligere sammenlignet med vanlige kommentarer.
Tidligere inneholdt 15 av 1.000 kommentarer angrep. I den siste perioden hadde dette økt til 24 av 1.000 kommentarer. Det betyr at sannsynligheten for å møte et angrep i kommentarfeltene har økt med 60 prosent.
I NTB/TV2s omtale av rapporten fremheves særlig Arbeiderpartiets politikere som utsatt.
Men ser man på det absolutte antallet registrerte angrep i kommentarfeltene til partilederne, er forskjellen mellom regjeringens og opposisjonens største parti minimal.
Støre har 7.421 registrerte angrep, mens Listhaug har 7.390. Det skiller dermed bare 31 angrep mellom de to partilederne, eller rundt 0,4 prosent.
På tredjeplass følger Frps Erlend Wiborg, med 3.123 registrerte angrep.
Støre kommer samtidig helt nede på 13.-plass når politikerne rangeres etter hvor stor andel av kommentarene som inneholder angrep.
Tallene omfatter imidlertid ikke bare angrep på politikerne personlig, men også angrep på partier og andre personer i kommentarfeltene.
Det er derfor ikke nødvendigvis snakk om like mange personlige hetsytringer rettet mot Støre og Listhaug.
Angrep mot Ap økt med 350 prosent: Regjeringsslitasje kan forklare økningen
Selv om Støre og Listhaug ligger nesten likt i antall registrerte angrep, viser rapporten at utviklingen har vært svært forskjellig mellom partiene. I kommentarfeltene til Arbeiderpartiets politikere har andelen angrep økt fra 0,59 prosent i den første undersøkelsesperioden til 2,66 prosent i den andre.
Det tilsvarer en relativ økning på rundt 350 prosent.
Til sammenligning har andelen angrep økt med 30 prosent blant Høyre-politikerne og bare 8 prosent blant Frp-politikerne.
Misnøyen og alvorlighetsgraden i kritikken mot Frp-politikere har dermed økt i et lavere tempo enn de andre store partiene.
Arbeiderpartiet har samtidig hatt den klart største økningen blant de tre største partiene. Ifølge Agenda har partiets politikere også mer enn dobbelt så høy andel netthets i sine kommentarfelt som politikerne fra Høyre og Frp.
Men økningen må også ses i lys av den politiske utviklingen gjennom undersøkelsesperiodene.
Arbeiderpartiet satt i opposisjon da den første undersøkelsesperioden begynte i 2020. Partiet overtok regjeringsmakten sammen med Senterpartiet i oktober 2021, og har ledet regjeringen siden. Etter regjeringsbruddet i januar 2025 har Arbeiderpartiet dessuten styrt alene.
Dermed har Ap gått fra å være et opposisjonsparti til å ha det øverste politiske ansvaret gjennom mesteparten av perioden undersøkelsen omfatter.
Dette gjør regjeringsslitasje og misnøye med regjeringens politikk til mulige forklaringer på hvorfor angrepene mot Ap-politikernes kommentarfelt har økt langt mer enn hos opposisjonspartiene. Også Agenda peker selv på overgangen til regjeringsmakt som en mulig forklaring på den store økningen.
Undersøkelsen fastslår imidlertid ikke hvor stor del av utviklingen som skyldes regjeringsslitasje, misnøye med konkrete politiske beslutninger eller andre forhold.
Det er heller ikke gitt at alle angrepene er rettet mot politikerne personlig. Kritikk av partier, regjeringspolitikk og andre debattanter inngår i rapportens bredere kategorier.
Bare én av hundre kommentarer klassifiseres som netthets
Et annet interessant forhold er hvordan rapporten definerer angrep og netthets. Begrepet «angrep» omfatter alt fra stigmatiserende, nedsettende, krenkende, sjikanerende eller truende ytringer.
Disse deles inn i tre kategorier: angrep rettet mot politikeren personlig, angrep på partiet eller partikollegaer, og angrep på andre personer eller grupper i kommentarfeltet. Det er de to første kategoriene som defineres som «netthets» i rapporten. Andelen registrerte angrep som faller inn under denne definisjonen, har økt fra 35 til 45 prosent mellom undersøkelsesperiodene.
Samtidig viser rapporten at 2,4 prosent av alle kommentarene i siste periode klassifiseres som angrep. Det innebærer at omtrent 1,1 prosent av samtlige kommentarer kan regnes som netthets mot politikere eller partier etter rapportens egen definisjon.
Beregningen er gjort med utgangspunkt i rapportens avrundede prosenttall.
Andelen er omtrent doblet siden første periode, da tilsvarende regnestykke gir rundt 0,5 prosent. Det betyr at flertallet av kommentarene ikke klassifiseres som angrep, selv om omfanget har økt betydelig.
Rapportens definisjon favner dessuten bredere enn det som regnes som straffbare hatefulle ytringer eller trusler. En nedsettende eller krenkende kommentar kan dermed inngå i statistikken uten at ytringen nødvendigvis er ulovlig.
Store deler av dagens Frp-gruppe utenfor undersøkelsen
Det er også begrensninger ved hvilke politikere som er undersøkt.
Agenda har valgt ut 76 politikere som satt på Stortinget eller i regjeringen både i 2021 og i 2025. Dette gjør det mulig å følge utviklingen for de samme politikerne over tid, men innebærer samtidig at mange nyere stortingsrepresentanter ikke er med.
Det er særlig relevant for Fremskrittspartiet.
Ved stortingsvalget i 2021 fikk partiet 21 representanter. Etter valget i 2025 økte antallet til 47. Partiet har dermed mer enn doblet sin stortingsgruppe.
Arbeiderpartiet har på sin side økt fra 48 til 53 mandater i samme periode. Dermed er det en langt større endring i hvilke politikere som representerer Frp enn i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.
Politikere som først kom inn på Stortinget i 2025, og som heller ikke satt på Stortinget eller i regjeringen i 2021, faller utenfor Agendas undersøkelse.
Det betyr at tallene ikke gir en fullstendig oversikt over kommentarene som dagens stortingsrepresentanter fra de to partiene mottar.
Agendas offentliggjorte oppsummering oppgir heller ikke samlet antall angrep fordelt på partiene, antall analyserte kommentarer per parti eller hvor mange politikere fra hvert parti som inngår i materialet. Uten slike opplysninger er det vanskelig å slå fast hvilket parti som samlet har flest angrep, eller hvor mange angrep den gjennomsnittlige politikeren fra hvert parti mottar.
Undersøkelsen måler dessuten bare åpne kommentarfelt på Facebook, ikke private meldinger, andre sosiale medier eller trusler som fremsettes utenfor nettet.
Politihøgskolen: Frp høyest på alvorlige hendelser
Et annet bilde fremkommer i en rapport fra Politihøgskolen, publisert i juni 2026. Undersøkelsen ble gjennomført på oppdrag fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og kartlegger rikspolitikernes egne erfaringer med hets, trakassering og trusler.
I motsetning til Agenda-rapporten bygger denne undersøkelsen på politikernes egne svar om hvilke hendelser de har opplevd, ikke en analyse av Facebook-kommentarer.
Rapporten skiller mellom uønskede hendelser generelt og mer alvorlige hendelser, som direkte eller indirekte trusler om å skade politikeren eller familien, skadeverk og fysiske angrep.
Når resultatene fordeles etter partitilhørighet, er det Fremskrittspartiet som har den høyeste andelen politikere som rapporterer alvorlige hendelser.
Seks av de ti Frp-politikerne som svarte, oppga slike erfaringer. Det tilsvarer 60 prosent.
Blant de 21 respondentene fra Arbeiderpartiet var andelen rundt 52 prosent.
Frp hadde dermed høyere rapportert andel alvorlige hendelser, mens Arbeiderpartiet hadde en høyere andel politikere som rapporterte uønskede hendelser samlet sett.
Rundt 91 prosent av Ap-politikerne oppga å ha opplevd minst én uønsket hendelse, mot 80 prosent av Frp-politikerne.
Politihøgskolen understreker selv at antallet respondenter fra hvert parti er lavt, og at forskjellene derfor må tolkes med forsiktighet. Undersøkelsen hadde også en samlet svarprosent på bare rundt 32 prosent.
Likevel illustrerer tallene at bildet av hvem som er mest utsatt, endrer seg avhengig av hva som undersøkes.
Mens Agenda finner høyest andel netthets blant Ap-politikerne i sitt Facebook-utvalg, viser Politihøgskolens undersøkelse høyest rapportert andel alvorlige hendelser blant Frp-politikerne.
Les også: Syv av ti toppolitikere hetses på sosiale medier
Innvandring skaper hardest debattklima
Et siste funn fra Agenda-rapporten er hvilke politiske temaer som skaper flest angrep i kommentarfeltene. Her peker innvandring og integrering seg tydelig ut.
Innlegg om disse temaene er nesten tre ganger så vanlig blant innleggene med hardest debattklima som i den generelle fordelingen av politiske temaer.
Deretter følger forsvar og sikkerhet, kriminalitet, energi og spørsmål om kjønn, likestilling og seksuell orientering.
Mønsteret går igjen i begge undersøkelsesperiodene.
Agenda advarer om at et stadig hardere debattklima kan påvirke rekrutteringen til politikken og gjøre folkevalgte mer tilbakeholdne med å delta i offentlig debatt. Politihøgskolen peker på den samme utfordringen.
Begge undersøkelsene viser at hets og angrep er en utfordring for norske politikere.
Men tallene viser også at det er nødvendig å skille mellom nedsettende kommentarer, personangrep og alvorlige trusler før man trekker konklusjoner om hvilke partier og politikere som er hardest rammet.