Et stort flertall av norske rikspolitikere har vært utsatt for hets, trakassering eller trusler. For mange får det også konsekvenser for privatlivet og det politiske arbeidet, viser en ny rapport fra Politihøgskolen.
Rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra PST, bygger på en spørreundersøkelse blant medlemmer av regjeringen, Stortinget og partienes sentralstyrer i 2025.
– Vi har sett en økning i andelen politikere som utsettes for hets og trusler fra valgperiode til valgperiode frem mot 2021. Nå ser vi at nivået har stabilisert seg på rundt 40 prosent, sier professor Tore Bjørgo, som leder prosjektet.
Sosiale medier peker seg klart ut som den vanligste arenaen. Rundt syv av ti stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer oppgir at de har fått plagsomme eller uønskede henvendelser via Facebook, X eller lignende plattformer.
I 2013 var andelen under fire av ti.
Utviklingen er likevel ikke entydig forverret. Andelen rikspolitikere som oppgir å ha vært utsatt for alvorlige hendelser, økte fra 34 prosent i 2013 til 40 prosent i 2017 og 46 prosent i 2021. I den nye undersøkelsen har nivået imidlertid falt tilbake til omtrent 2017-nivå.
Forskerne understreker samtidig at problemet fortsatt er omfattende. Selv om den negative utviklingen ikke har fortsatt fra 2021 til 2025, ligger nivået fremdeles høyt.
Mellom 20 og 25 prosent av politikerne svarer at hets og trusler har fått konkrete konsekvenser for dem. Det kan blant annet handle om økt utrygghet eller behov for sikkerhetstiltak som voldsalarm.
Rapporten viser også visse forskjeller mellom partiene, men forskerne advarer mot å legge for mye vekt på dette fordi antallet respondenter i hver partigruppe er lavt. Dette fører til høyere usikkerhet om tallene.
Det er politikere på venstresiden som samlet sett rapporterer mest om hets, trakassering og trusler. Ser man bare på de mer alvorlige hendelsene, er andelen imidlertid høyest blant Frp-politikere.
Forskerne understreker samtidig at dette først og fremst viser at problemet rammer bredt, og ikke kan avgrenses til ett bestemt parti eller én politisk fløy. Deriblant trekkes det frem ferske eksempler for Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspariet.
Les også: PST advarer «netthetsere»: – Du kan få besøk på døren
Rapporten viser også at belastningen rammer kvinnelige politikere hardere, som også hetses av mer seksuell karakter. For første gang finner forskerne en tydelig kjønnsforskjell i konsekvensene av hets og trusler.
– De er mer tilbøyelige til å holde igjen eller til og med gå ut av politikken som en konsekvens av det de utsettes for, forteller professor Tore Bjørgo.
Les også: Ole Gjems-Onstad: – Norge er et land med mer frykt og selvsensur enn vi vil innrømme (+)
Samtidig viser funnene at mange politikere lar være å rapportere til politiet eller PST. Bare et mindretall varslet eller anmeldte hendelsen. Snarere er det vanligste å snakke med familie, venner eller kolleger om det som har skjedd.
Blant dem som faktisk varslet eller anmeldte saken til politiet eller PST, var imidlertid tre av fire godt fornøyd med oppfølgingen.