Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

For mange var det overraskende at Trump vant det amerikanske presidentvalget, men det var uunngåelig at det på et eller annet tidspunkt skulle komme en reaksjon på de ekstreme og irrasjonelle ideologiene som har blomstret opp på venstresiden og delvis på høyresiden de senere årene.

Jeg tenker særlig på woke-, innvandring- og klimaideologiene. Her vil jeg drøfte hvordan ideologisk endring i irrasjonell retning kan skje.

Vi mennesker har et sterkt behov for mening med tilværelsen. De fleste finner mening ved å tilhøre en gruppe med likesinnede. Gjennom historien har religion vært viktig for både mening og tilhørighet, men særlig i Vesten har religion mistet mye av sin innflytelse. For mange har politiske ideologier blitt en erstatning for religion.

Denne dreiningen fra religion til politisk ideologi skjøt fart med protestbevegelsen på 1960 tallet. Innledningsvis kom det mye godt ut av denne bevegelsen. Særlig gjaldt det bekjempelsen av rasismen i USA gjennom kampen for borgerrettighetene som ble kronet med seier.

Men denne seieren var ikke nok. Behovet for mening og tilhørighet var fortsatt sterk for medlemmene i protestbevegelsen. Definisjonen på rasisme ble endret. I dag er det såkalt strukturell rasisme som skal bekjempes. Beviset på strukturell rasisme er underrepresentering av en minoritet (definert ved identitet, rase, etnisitet osv) i for eksempel høyere utdanning eller prestisjetunge yrkeskategorier.

Det har gått så langt nå at bare hvite er rasister påstås det. Tilsynelatende rasistisk atferd hos ikke-hvite skyldes strukturell rasisme forårsaket av hvite. For flertallet av befolkningen (håper jeg) er det åpenbart at dette er irrasjonelle påstander. All empiri taler for at Vesten aldri har vært mindre rasistisk enn nå.

Synet på innvandring har endret seg siden 1960 tallet. Forfulgte og nødstilte mennesker fikk adgang til landet. Det gjaldt for eksempel ungarere på 1950 tallet og chilenere og vietnamesiske båtflyktninger på 1970 tallet. Men antallet måtte ikke være høyere enn hva landet kunne assimilere. Nå er det mange som ikke lenger ser noen grenser for innvandring.

USA har for eksempel tatt imot mange millioner såkalt illegale innvandrere de siste årene og det argumenteres for åpne grenser. Innvandrerne kommer ofte fra kulturer som avviker mye fra mottakerlandet.

Innvandrerne får automatisk støtteordninger i form av husvær, helsehjelp, penger med mer. Det er åpenbart for mange at dette ikke er bærekraftig over tid. Vi har ikke ressurser nok og ønsker ikke en fortsettelse av det kulturelle forfallet som skjer mange steder. Denne oppfatningen anklages irrasjonelt for rasisme.

Wokekulturen hadde utgangspunkt i homobevegelsen. Men da målene var nådd, ble grensestenene flyttet og en irrasjonell ideologi har tatt plassen. Alle vet at det bare finnes to kjønn, men dette hindrer ikke ekstremistene i å påstå at det finnes mange kjønn.

Advarslene om menneskeskapt global oppvarming begynte på slutten av 1980 tallet. De fleste er enig i at menneskeskapt CO2 bidrar til global oppvarming og at det er ønskelig med redusert bruk av fossilt brennstoff. Men vi står ikke overfor en eksistensiell krise ifølge empiri.

Klimaaktivistene ønsker derimot dramatiske og irrasjonelle tiltak som ikke er bærekraftige og vil være en katastrofe for menneskeheten. Nullutslipp vil for eksempel innebære at fattigdom brer om seg. Fattigdom er assosiert med sykdom, død og avfolkning, men for noen ekstremister er dette faktisk ønskelige mål.

Ovenstående eksempler viser at ideologier som i utgangspunktet ofte starter med rasjonelle elementer beveger seg over i det irrasjonelle. Grunnen til det har å gjøre med gruppetilhørighet og søken etter mening med tilværelsen. Når de første ofte rasjonelle målene som for eksempel innføring av borgerrettigheter i USA, er nådd, er det fare for oppløsning av gruppen. Medlemmene vil da miste meningsfull gruppetilhørighet. Det er for mange skremmende og noe som må unngås. Det skjer ved at medlemmene begynner å flytte på målene for gruppens ideologi.

Gruppetilhørigheten vises ved å bekjenne seg til de nye ideologiske retningene. De som stiller seg kritisk til de ideologiske endringene beskyldes for forræderi. Den ultimate gruppelojalitet demonstreres ved å forsvare den mest irrasjonelle gruppetenkningen. At bare hvite er rasister er et eksempel på irrasjonell gruppetenkning som beviser gruppelojalitet. Påstanden om at det finnes mange kjønn er et annet eksempel. En person viser ekstrem gruppelojalitet når logikk og empiri oppheves. Intern konkurranse i gruppen sørger for dette.

Gruppetilhørigheten styrkes ved å konstruere fiendebilder som representerer en viktig kontrast til gruppelojaliteten. Eksempler på dette er Hillary Clintons og Joe Bidens omtale av Trumps tilhengere som forkastelige og søppel. Motpartens kritikk av gruppetenkningen anklages for hatprat, feilinformasjon eller desinformasjon som helst bør forbys. Kritikerne nektes adgang til hovedstrømsmedia eller talestoler (såkalt deplatforming).

Et eksempel er klimaaktivistene som er særlig aktive når det gjelder å bringe kritikerne av det grønne skifte til taushet. Slik aktivisme viser at gruppetenkningen har beveget seg langt over i det irrasjonelle. Behovet for fiendebilder er trolig særlig viktig for gruppetenkningen i dagens irrasjonelle bevegelser og kan ha sammenheng med opprinnelsen i protestbevegelsen på 1960 tallet. På 1960 tallet fantes det rasister som det var rasjonelt å bekjempe, men i dag skapes det irrasjonelle fiendebilder.

Å bekjenne seg til irrasjonelle ideer er vanlig i mange religioner. Å trosse logikk og empiri i favør av gruppelojalitet er krevende og kostbart hvilket antropologer har vist i feltstudier. Men ved å underkaste seg religionens irrasjonelle elementer viser den troende sin gruppelojalitet og at han er til å stole på blant de andre i gruppen. Det er tilsvarende psykologiske prosesser som gjør seg gjeldende i de ekstremistiske ideologiene.

En forskjell er at religionene har eksistert lenge og de irrasjonelle elementene har oftest ikke alvorlige empiriske konsekvenser for samfunnet i motsetning til dagens irrasjonelle ideologier. Religioner med farlige irrasjonelle ideer eksisterer ikke lenger (Jonestown sekten er et eksempel). Religioners gruppelojalitet har derfor ofte hatt positiv betydning for et folks samhørighet, og gruppelojalitet har vært viktig i menneskets evolusjon.

Faren med dagens irrasjonelle ideologier er at sterk gruppelojalitet overstyrer sannhet basert på logikk og empiri. Ideene lar seg ikke korrigere rasjonelt. Det motsatte er ofte tilfellet. Vi risikerer derfor gruppekvotering basert på identitet, fri innvandring, lover mot «hatprat», sensur og et grønt skifte som ikke er bærekraftig. De som stemte på Trump ser at han i motsetning til Harris ikke støtter disse ideologiene. Empiri har en tendens til å vinne i det lange løp, og det var det som skjedde i det amerikanske presidentvalget.