I dag presenterte regjeringen sin første nasjonale handlingsplan mot hets og diskriminering av samer. Planen, som inneholder 32 tiltak, er en del av regjeringens pågående arbeid for å bekjempe rasisme og diskriminering på tvers av etnisitet og religion i Norge.
– Vi aksepterer ikke hets mot samer i Norge. Vi skal ha et åpent og inkluderende samfunn, hvor det er trygt å være samisk. Hat og hets rammer ikke bare enkeltpersoner eller grupper, det rammer hele samfunnet vårt. Vi står sammen mot samehets, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Amnesty-rapport viser økende negativitet på sosiale medier
En nylig publisert rapport fra Amnesty International viser ifølge Regjeringen at én av fire ytringer om samer på Facebook er negative. Den vanligste holdningen er at samer blir sett på som et hinder for fremgang og moderne utvikling. Hatkommentarene økte med nesten 10 prosent etter diskusjonene rundt Fosen-saken, der samiske rettigheter var et sentralt tema.
Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery sier at samehets er en nasjonal utfordring som krever en koordinert innsats.
– Å motvirke hets og diskriminering av samer krever langsiktig og koordinert innsats, derfor legger vi nå frem en handlingsplan med 32 tiltak.
Veiledningstjeneste skal være én av flere løsninger
Jaffery har fått tilbakemeldinger fra samiske miljøer som peker på at hetsen mot samer øker jo lenger nord i Norge man kommer. Flere har delt erfaringer om at det føles tryggere å gå med kofte om kvelden i Oslo enn i Tromsø, der samehetsen ifølge mange er mer utbredt.
Et av de viktigste tiltakene i handlingsplanen er derfor, ifølge Regjeringen, opprettelsen av en pilotordning for en veiledningstjeneste i Nord-Norge. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal etablere en egen filial i regionen med spesifikk kompetanse på samiske forhold.
Tjenesten skal være tilgjengelig for samer som opplever diskriminering og gir dem et sted å henvende seg for hjelp og rådgivning.
Les også: Regjeringen lanserer handlingsplan mot muslimfiendtlighet
Sametinget en sentral bidragsyter
Sametinget og ulike samiske miljøer har vært viktige bidragsytere i utformingen av handlingsplanen, og samarbeidet vil fortsette å være viktig i oppfølgingen av planen, fremhever Regjeringen. Den nye handlingsplanen skal være fleksibel og dynamisk, slik at regjeringen kan justere tiltakene underveis. Planen er satt til å vare frem til 2030 og vil bli evaluert jevnlig for å sikre at den gir de ønskede resultatene.
I forordet til handlingsplanen understreker regjeringen at selv om samiske språk, kultur og samfunnsliv har blitt styrket i løpet av de siste tiårene, finnes det fortsatt store utfordringer.
Fortidens urett, spesielt fornorskingspolitikken, har satt dype spor i samfunnet, og mange samer opplever fortsatt diskriminering og hets.
«Det er vårt felles ansvar å sørge for at alle samer føler seg trygge og inkluderte,» heter det i handlingsplanen. Tiltakene er en del av regjeringens helhetlige arbeid for å styrke innsatsen mot diskriminering basert på etnisitet og religion.
Les også: Regjeringen sykeliggjør sannheten om islam i sin «Handlingsplan mot muslimfiendtlighet»
Kritiseres for fokus på grupperinger og kollektiv skyld
Det har tidligere blitt satt negativt søkelys mot regjeringens handlingsplaner mot diskriminering når det gjelder statens inngrep – som ofte går på bekostning av ytringsfrihet og reduserer tilgangen til fri debatt, ifølge kritkere. Flere argumenterer for at slike samfunnsutfordringer som har med negative holdninger å gjøre bør adresseres på et frivillig nivå, gjennom organisasjoner og organisk samfunnsengasjement, fremfor ved statlige tiltak og inngrep.
Kritikere mener at tiltakene – som spesielt fokuserer på å bekjempe diskriminering og å regulere hatprat på sosiale medier – kan føre til en overregulering som svekker individuell frihet og fri meningsdannelse. Dette er en utfordring både Meta og X har uttalt at de nå tar svært alvorlig og følgelig endrer sin virksomhet ut fra.
Blant de totalt 32 tiltakene til regjeringen er det flere som kan tolkes som å utfordre ytringsfriheten, deriblant «styrking av tilskudd mot hatefulle ytringer» og «støtte til Stopp hatprat». Videre vekker det bekymring for mulig innskrenking av offentlig debatt gjennom tiltak som å «styrke motstandskraften mot desinformasjon» og «oppdatere veilederen om hatefulle ytringer».
Det er også usikker i hvilken grad strategien vil ha ønsket effekt. Noen spør seg om statens involvering i disse spørsmålene tvert imot kan ende opp med å heller styrke negative holdninger rettet mot folkegruppene som Regjeringen ønsker å beskytte, der folk motsetter seg målsettingen som følge av den økte statlige kontrollen og regulering av fri samfunnsdiskurs.
Spesielt påpekes det at reguleringen av ytringsfriheten kan føre til et klima med økt politisk korrekthet, der det blir vanskeligere å diskutere sensitive temaer uten frykt for represalier, og at diskusjoner som legges i skuffen heller vil videreutvikle negative holdniger gjennom lukkede fora hvor ideene ikke utfordres.
Regjeringens vektlegging av kollektiv skyld, segmentering av ulike folkegrupper og økt identitetspolitikk, kan dermed potensielt bidra til å ytterligere splitte samfunnet heller enn å fremme et inkluderende fellesskap basert på individuell ansvarlighet.