Meta endrer regler for «hatefulle ytringer»: Mer rom for fri debatt

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 9. januar 2025 | 21:20

Meta, selskapet bak Facebook, Instagram og Threads, har lansert nye retningslinjer som endrer hvordan plattformene håndterer såkalt «hatefullt innhold». Endringene innebærer blant annet at brukere nå kan hevde at LGBTQ-personer er mentalt syke på grunn av deres seksualitet eller kjønnsidentitet.

De nye endringene, som innebærer en rekke lettelser i innholdsmoderering, er ment å fremme ytringsfrihet og åpne for diskusjoner rundt politisk og kulturelt følsomme temaer som blant annet kjønn og seksualitet.

Meta skriver at de tillater påstander om mental sykdom eller abnormalitet når det er basert på kjønn eller seksuell orientering», med henvisning til politisk og religiøs diskurs om homofili og transpersoner. Samtidig åpner de for bruk av ord som «merkelig» i ikke-alvorlige sammenhenger.

Endringene inkluderer også oppheving av regler som tidligere forbød å referere til transpersoner som «den» eller å sammenligne kvinner med «eiendeler». I tillegg tillater Meta nå debatter om kjønnsbaserte begrensninger i yrker som politi, militæret og undervisning.

Økt fokus på ytringsfrihet

Videre planlegger Meta også å erstatte sitt nåværende faktasjekkingssystem med en modell inspirert av X’s Community Notes, der brukere selv kan bidra med innspill til innhold og stemme over hva som skal vises.

Administrerende direktør Mark Zuckerberg begrunner endringene med et ønske om å styrke ytringsfriheten på plattformene. Han forklarer at noen av de tidligere reglene har ført til «overhåndhevelse» og sensur, og at Meta nå vil prioritere en mer åpen debatt.

Endringer markeder et kulturelt vendepunkt der det igjen blir viktigere å beskytte ytringer og fremme politisk diskurs, særlig rundt temaer som er sensitive og demokratisk aktuelle.

Meta mener at de nye reglene vil fremme friere diskusjoner om politisk og kulturelt betente temaer som kjønnsidentitet og seksualitet.

Les også: Facebook avslutter «faktasjekking» og reduserer politisk sensur

Mindre sensur for høyresiden

Endringene i Metas retningslinjer kommer samtidig som selskapet jobber for å forbedre forholdet til konservative miljøer. Kritikere på høyresiden har lenge hevdet at plattformer som Facebook har praktisert politisk sensur, blant annet gjennom såkalt shadow-banning, der innlegg får redusert rekkevidde uten brukerens viten, eller ved sletting av kontoer.

Dette har ført til misnøye blant mange som oppfatter det som en skjevhet i modereringspraksisen, noe Meta på lang vei bekrefter.

Utviklingen speiler lignende trender, som da Elon Musk kjøpte X (tidligere Twitter) og fjernet en rekke modereringstiltak som tidligere hadde rammet høyresiden. Det ble den gang avslørt og bekreftet gjennom Twitter-files skandalen at det hadde foregått betydelig sensurering av konservative profiler og kanaler. Twitter-ledelsen samarbeidet med FBI, CIA og Pentagon, etter press fra myndighetene, for å undertrykke og sensurere informasjon om politikk, valg, Ukraina og pandemien.

Musk har påpekt at dette samarbeidet ikke var begrenset til Twitter, men også inkluderte andre store teknologiselskaper som Facebook, Microsoft og Reddit. En ny rapport fra Representantenes hus avslørte videre at store teknologiselskaper som Google og Amazon også samarbeidet med Biden-administrasjonen om å spesielt sensurere informasjon om COVID-19 og vaksiner.

Sensurkampanjen rettet seg også mot korrekt informasjon, satire og annet innhold som ikke brøt plattformenes retningslinjer.

Metas justeringer kan dermed tolkes som et forsøk på å balansere plattformens rolle som en arena for fri debatt, samtidig som den møter kritikk fra flere hold.

Les også: Elon Musk: Alle sosiale-medier samarbeider med USAs regjering

Les også: Australia vil gi bøter på fem prosent av globale inntekter for «feilinformasjon»

Delt respons

De nye retningslinjene har skapt debatt. Tilhengere ser dette som et viktig skritt for å beskytte ytringsfriheten, mens kritikere frykter at endringene kan øke risikoen for hatefulle ytringer, spesielt for utsatte grupper.

Flere LGBTQ-advokatgrupper har reagert kraftig på de nye retningslinjene.

GLAAD, en organisasjon som arbeider for å styrke representasjonen av LGBTQ-personer i media, mener endringene bidrar til en normalisering av hat, ifølge NBC News. GLAADs leder Sarah Kate Ellis gir Meta nå «grønt lys for at folk kan rette vold, hat og dehumaniserende narrativer mot LGBTQ-personer, kvinner, innvandrere og andre marginaliserte grupper».

Den britiske gruppen Equality Amplified har uttrykt bekymring for at de nye retningslinjene vil gi ondsinnede aktører frihet til å spre hat og feilinformasjon uten konsekvenser, ifølge The Telegraph. Gruppen beskriver endringene som et farlig tilbakeskritt.

Les også: YouTube sensurerer tenåringers tilgang til treningsvideoer

Artikkelen fortsetter.

Et globalt skifte

Metas tilnærming til innholdsmoderering har vært i kontinuerlig utvikling, og selskapet har tidligere møtt utfordringer knyttet til overhåndheving av regler.

De nye retningslinjene vil gjelde globalt, selv om enkelte innlegg fortsatt kan bli blokkert i land med strengere lover. Videre annonserte også Zuckerberg en geografisk omstrukturering av innholdsmodereringen, der amerikanske team flyttes fra California til Texas for å unngå inntrykk av politisk skjevhet blant ansatte.

Til tross for at de nye endringene innebærer risiko, peker selskapet på at en friere plattform kan styrke demokratisk diskusjon og som konsekvens gi flere stemmer mulighet til å bli hørt.

Kritikere frykter at endringene vil skape et farligere nettmiljø for utsatte grupper, mens tilhengere på sin side mener de nye retningslinjene tar et tydelig standpunkt for ytringsfrihet og åpenhet.

Les også: Sensurerte sannhet som «konspirasjonsteorier»: Men har folk egentlig lært?

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

mest lest