– Snøen og temperaturen var veldig annerledes enn der vi kom fra. Klimaet var egentlig hovedårsaken til at vi flyttet fra Båtsfjord og hit til Nøtterøy, sier Shokri Alhamo-Alhsso (47) til VG.
Det er fritt bostedsvalg for flyktninger i Norge. Etter at de første fem årene der en kommune får integreringstilskudd fra staten, står de fritt til å bosette seg hvor som helst.
De flokker seg helst til store byer og bydeler der det allerede finnes mange fra deres eget land og kultur.
«Overgangen fra folketette steder i Midt-Østen eller Afrika til bygdesamfunn i nord har blitt for krevende for mange,» skriver VG.
Norge bruker titalls milliarder av kroner hvert år på å behandle søknader, innkvartere på mottak og bosette mennesker som søker om asyl på grunn av det de påstår er krig, forfølgelse og fare for livet i andre land. De får språkopplæring, helsehjelp og oppfølging av Nav for å komme seg i arbeid. Førerkort er blant det Nav gjerne betaler.
I Båtsfjord hadde Shokri jobb i en fiskeribedrift og kona Fatima jobbet deltid på et konditori. Etter flyttingen sørøver er de begge blitt arbeidsledige.
Det er ikke menneskene i Finnmark de hadde noe imot. Tverti imot opplevde de gjestfrihet og et lokalsamfunn som forsøkte å integrere dem, forteller de.
– De var gode med oss i Båtsfjord. Smilende, veldig høflige og snille folk. De hjalp oss med alt vi trengte. Men klimaet der ble for vanskelig for oss, sier Shokri.
De syntes også «avstandene og reisemulighetene ble vel tungvinte» i Finnmarkskommunen.
Det anslås at så mange som 20-30 prosent av de mange, deriblant syrerne, som kom i 2015 allerede har flyttet fra sine opprinnelige kommuner og er blitt såkalt «sekundærbosatte flyktninger».
Kommunene de kommer til etter disse fem årene får ingen ekstra støtte fra staten.
Sarpsborg er en av kommunene som mottar mange sekundærbosatte.
– Jeg er svært bekymret for at vi ikke skal makte å gi likeverdige tjenester i Sarpsborg som i andre kommuner – både til sekundærbosatte flyktninger og andre innbyggere. Det står om de viktigste velferdstjenestene våre – skole og eldreomsorg, sier kommunedirektør Turid Stubø Johnsen.
Utlendingene hoper seg opp i enkelte bydeler.
– Kombinasjonen av levekårsutfordringer, fattigdom, utenforskap, språkproblemer og manglende kulturforståelse er en meget dårlig miks for samfunnsutviklingen, advarer Johnsen og ber om mer penger fra staten til integrering.