Eirik Furuseth, formuesforvalter og gründer av Finansco, legger ikke skjul på sin frustrasjon etter ukens avsløringer knyttet til Jeffrey Epstein, Terry Rød Larsen og norske forbindelser.

– Jeg har sjelden vært så forbannet. Det skinner nok gjennom i alt jeg har skrevet den siste tiden, sier Furuseth i en podkast hos Ole Asbjørn Ness.

Han understreker at sinnet ikke bare er politisk.

– Jeg har to døtre hjemme i den alderen dette handler om. Når vi nå sitter med opplysninger om at norske skattepenger kan ha bidratt til en tankesmie ledet av en nordmann som igjen har hatt kontakt med en dømt sexforbryter og menneskehandler – da kjenner jeg at det gjør noe med meg.

– Historiske tilstander

Utgangspunktet for samtalen er det Furuseth omtaler som en «vanvittig uke i norsk politikk». Flere tidligere toppolitikere og embetsmenn er siktet eller under etterforskning i ulike saker.

– Vi har to tidligere statssekretærer og to tidligere statsråder fra Arbeiderpartiet som er siktet for grov korrupsjon eller medvirkning til grov korrupsjon. Det er historiske tilstander. Det er rystende, sier han.

Furuseth reagerer særlig på det han mener er en kultur der åpenbare løgner brukes som første forsvarslinje.

– Det virker som vi har fått en egen politisk kaste som ikke forholder seg til regler. Når de blir tatt, er ryggmargsrefleksen å ty til helt åpenbare løgner. Og de virker som de tror de kommer unna med det – kanskje fordi de ofte har gjort det.

Han viser blant annet til forklaringene fra Børge Brende, Mona Juul og andre som har vært i kontakt med Epstein.

– Det er grove løgner. Vanlige mennesker ville aldri turt å servere slike forklaringer i offentligheten.

Støres uttalelser

Furuseth reagerer også sterkt på statsminister Jonas Gahr Støres håndtering.

– Når han sier at Epstein-saken viser at «rike mennesker kan kjøpe seg politisk innflytelse», så generaliserer han på en måte som skaper polarisering. Det dette handler om, er én rik sexforbryter og et nettverk rundt ham – ikke «rike mennesker» som gruppe.

Han mener Arbeiderpartiet har et større problem enn det partiledelsen erkjenner.

– Det er et gigantisk problem i toppen av partiet. Og i stedet for å ta det innover seg, snakker man diplomatspråk og håper at dette ikke skal ramme partiet.

Også arkivsaken i Utenriksdepartementet trekkes frem.

– Enten serverte statsministeren blanke løgner for mange år siden da han svarte at det ikke manglet dokumenter, eller så lyver noen i embetsverket nå. Begge deler kan ikke være sant. Det er helt åpenbart at noen ikke snakker sant.

Ole Asbjørn Ness skyter inn at han opplever Støres opptreden som en «faneflukt».

– Først skulle ikke regjeringen ta ansvar, så skulle Stortinget ta det, så var han for gransking hele tiden. Det gir lite tillit, sier Ness.

– En incestuøs elite

Samtalen beveger seg videre til det begge beskriver som tette nettverk i toppen av norsk politikk.

Ness peker på relasjoner mellom Mona Juul, Ine Eriksen Søreide og Jens Stoltenberg, og hvordan politiske og personlige bånd flettes sammen.

– Du får en følelse av en incestuøs politisk elite som sitter og klør hverandre på ryggen, sier han.

Furuseth er enig i at problemet er strukturelt.

– Jeg sier ikke at «alle» er korrupte. Tvert imot. Det finnes masse flotte lokalpolitikere. Men vi har et enormt kulturproblem på toppen. Når nettverkene blir så tette, og det aldri får konsekvenser å flytte grensene litt og litt, så ender vi her.

Han peker også på overgangen mellom politikk og lobbyisme.

– Vi kan ikke ha en gigantisk påvirkningsbransje uten å vite hvem som representerer hvem. Vi må få et lobbyregister. Det er helt nødvendig for å gjenopprette tillit.

Når Ness viser til at Sandra Bruflot nå går inn i en rolle som samfunnskontakt i Statkraft, bruker han det som eksempel på den tette forbindelsen mellom politikk og påvirkning.

– Det er klart at når neste jobb er å påvirke lover og regler til fordel for én aktør, så skaper det spørsmål, sier Ness.

Bistand uten kontroll

Furuseth mener imidlertid at det største systemproblemet ligger i pengebruken.

– Vi har laget et system der vi måler hvor «snille» vi er i prosent av BNP. Vi har prosentmål for bistand og prosentmål for forsvar. Det er helt feil ende å begynne i.

Han sammenligner med hvordan han selv driver virksomhet i Finansco.

– Hvis vi starter et nytt forretningsområde, lager vi budsjett, vi setter konkrete mål, og vi måler resultater. I bistanden måler vi hvor mye penger vi bruker – ikke hva vi oppnår.

Han etterlyser en klar sammenheng mellom bevilgninger og kontroll.

– Det må være en brøk i budsjettet som sier at jo mer penger vi deler ut, jo mer penger skal vi bruke på å kontrollere dem som deler dem ut. I dag frykter de ingenting. Økokrim har ikke ressurser. Kontrollorganene fungerer ikke godt nok.

Frykter tillitskollaps

Mot slutten av samtalen vender Furuseth tilbake til det han ser som den mest alvorlige konsekvensen.

– Jeg har vært uenig med politikere før. Det er en del av demokratiet. Men nå er jeg i ferd med å miste tilliten til hele det politiske styresettet på toppen.

Han forteller at han får meldinger fra høyt utdannede og ellers moderate mennesker som er rasende.

– Det er ikke lenger bare kommentarfeltet som er problemet. Nå er det folk som normalt er milde og maktkritiske, som sier at de mister tilliten. Det er et fryktelig farlig signal.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Toppstyrt i 22 år: – Partidemokratiet er det minst demokratiske vi har (+)