Hvorfor velger noen gang på gang partnere som ikke er bra for dem? Hvorfor føles det intenst og spennende med én person – og nesten litt kjedelig med en annen som faktisk er trygg og stabil?
Ifølge psykologspesialist Silje Schevig handler det ofte om noe dypere enn kjemi.
– Det er ofte noe ved den andre som er kjent, sier hun i en podkastsamtale med iNyheters Shurika Hansen.
Det kjente er ikke alltid det sunne. Men det er det nervesystemet vårt gjenkjenner.
Nervesystemet søker det som er kjent
Mange tenker at vi som voksne velger partnere rasjonelt. At vi lærer av erfaring og styrer unna det som gjorde vondt før.
Slik fungerer det ikke alltid.
– La oss si at du har hatt en pappa som ikke var så emosjonelt tilgjengelig. Da kan det være at du senere trekkes mot menn som heller ikke er så tilgjengelige.
Ikke fordi det føles godt. Men fordi det føles kjent.
– Nervesystemet ditt søker det som er kjent, sier hun.
Det kjente gir en slags forutsigbarhet, selv når det innebærer avvisning eller usikkerhet. Det motsatte – en partner som er stabil og tydelig – kan nesten oppleves fremmed.
– Hvis noen er veldig tilgjengelige og trygge, kan det nesten føles litt rart.
Uro kan forveksles med forelskelse
Schevig peker på en særlig viktig mekanisme: Vi kan mistolke indre uro som romantisk kjemi.
– Du kan kjenne en uro, en intensitet, et behov for bekreftelse. Og så tolker du det som forelskelse.
Men uroen kan i realiteten være aktivering av gamle sår.
Hvis du har opplevd å måtte kjempe for oppmerksomhet eller kjærlighet som barn, kan det å «vinne» en utilgjengelig partner gi en sterk belønning.
– Du blir nesten avhengig av bekreftelsen.
Problemet er at dynamikken sjelden gir varig trygghet.
Engstelig og unnvikende – en klassisk dynamikk
Innen tilknytningsteori snakker man ofte om ulike tilknytningsstiler: trygg, engstelig og unnvikende.
Den engstelige søker mye nærhet og bekreftelse. Den unnvikende trekker seg unna når det blir for nært.
– Hvis du har en utrygg tilknytningsstil og trenger mye bekreftelse, så kan du bli veldig trigget når den andre trekker seg unna.
Jo mer den ene klamrer seg, desto mer trekker den andre seg. Og jo mer den andre trekker seg, desto mer desperat kan den første bli.
– Det kan gjøre at du klenger deg til forhold som egentlig ikke er bra for deg.
Likevel kan det føles intenst og «ekte».
– Hvis noen er for tilgjengelige, kan de nesten oppleves litt kjedelige.
Det er ikke nødvendigvis kjærligheten som mangler. Det er dramaet.
Trygghet kan oppleves uvant
For personer med utrygg tilknytning kan et stabilt og forutsigbart forhold faktisk skape uro.
– Du kan nesten føle at dette fortjener jeg ikke, sier Schevig.
Eller du kan begynne å tvile på følelsene dine.
– Hvis jeg ikke føler så mye med en gang, så er jeg kanskje ikke forelsket?
Mange gir opp relasjoner som kunne blitt gode, fordi de ikke opplever den samme intense aktiveringen som de gjør med mer utilgjengelige partnere.
– Man gir det kanskje ikke en sjanse.
Barndommens avtrykk
Tilknytningsmønstre formes tidlig. Ikke nødvendigvis av dramatisk omsorgssvikt, men av gjentatte erfaringer.
– Hvis du har blitt mye overlatt til deg selv følelsesmessig, eller opplevd avvisning, så kan det påvirke hvordan du knytter deg senere.
Det betyr ikke at foreldrene må ha vært «dårlige». Men barns nervesystemer formes av det de opplever.
– Dette er ubevisste prosesser.
Derfor kan voksne mennesker, fullt klar over sine egne mønstre, likevel oppleve at de gjentar dem.
Kan man endre tilknytningsstil?
Det korte svaret er ja – men ikke uten arbeid.
– Mye av det som skjer i relasjoner handler om at vi ikke har jobbet nok med oss selv.
Bevissthet er første steg. Hvis du merker at du alltid trekkes mot samme type, kan det være verdt å stille spørsmål.
Reagerer jeg på denne personen – eller på noe kjent i meg?
– Hvis reaksjonen din er sterkere enn situasjonen skulle tilsi, så kan det handle om gamle følelser som trigges i nåtid.
Ved å bli kjent med egne sår og triggere, kan man gradvis skape mer trygghet i seg selv – og dermed i relasjoner.
– Ofte har relasjonen til foreldrene våre ganske mye å si for relasjonen til partneren vår.