For mange norske kvinner ble Amerika billetten til et liv med større selvstendighet og frihet, forteller kjønnsforsker Siv Ringdal fra Kilden kjønnsforskning i en pressemelding.

I år er det 200 år siden nordmenn for første gang organiserte utvandring til USA. Selv om det var flest menn som forlot landet mellom 1860 og 1915, fulgte også mange kvinner etter, både alene og sammen med familien. Spesielt storbyer som New York, Boston og Chicago ble attraktive destinasjoner.

– Der kunne de tjene egne penger og i større grad bestemme over sitt eget liv. De brøt barrierer og utvidet kvinnerollen, forklarer Ringdal.

Lite fokus på kvinnehistoriene

Siv Ringdal, som er etnolog ved Norsk Folkemuseum, har dybdeintervjuet rundt tjue kvinner fra Agder som reiste til USA etter andre verdenskrig. Disse kvinnene, født mellom 1924 og 1940, kom for det meste fra små gårdsbruk, noen fra middelklassen, og enkelte fra byer eller tettsteder.

– Kvinner har tradisjonelt fått mindre plass i migrasjonsforskningen, og særlig de ugifte kvinnene, forteller hun.

Ringdal peker på at mennenes arbeid som brobyggere og skyskraperarbeidere har fått stor oppmerksomhet, mens kvinnenes arbeid i serviceyrker og som barnepassere har fått langt mindre fokus.

– Kvinners yrker, innen service og barnepass, har gått mer under radaren, sier hun.

Ifølge Ringdal kan dette også forklares med at det har vært flest menn blant migrasjonsforskerne, med unntak av Ingrid Semmingsen, som hun beskriver som «Norges første kvinnelige professor i historie og en nestor på feltet».

Dessuten var ikke alle kvinnene like ivrige etter å dele sine opplevelser. Ringdal sier at de hun intervjuet likevel satte pris på samtalene, selv om de måtte overtales.

– Mange av dem var veldig beskjedne på egne vegne. De følte de ikke hadde noe å fortelle, at det de hadde opplevd verken var viktig eller ekstraordinært. Men jeg var nettopp ute etter de vanlige, hverdagslige erfaringene, sier hun.

For noen var avgjørelsen om å reise nesten tilfeldig. Én kvinne vurderte å flytte til kjæresten i Oslo, men moren hennes foretrakk at hun dro til Brooklyn fordi de hadde slektninger der.

Les også: Oppsiktsvekkende konservative seire i kulturkrigen i USA

Fant friheten i storbyen

Etter krigen var det lite å velge mellom når det kom til jobb og utdanning i Norge, og vareutvalget var magert. Mange kvinner ble derfor fristet til å ta den åtte-ni dager lange båtreisen med Den norske Amerikalinjen til New York.

På Sørlandet, i det såkalte bibelbeltet, var hverdagen preget av konservative holdninger.

– Mange av kvinnene fortalte at de ble regulert gjennom hva som var synd: Å pynte seg, gå med bukser, danse, sminke seg og spille kort, sier Ringdal.

Disse normene gjaldt ikke bare blant de sterkt religiøse, men var utbredt i hele samfunnet. Noen kvinner fikk likevel støtte hjemmefra til å delta på dans, men de merket godt det sosiale presset.

– Men de fortalte hvordan de kjente naboens blikk i ryggen når de syklet av gårde på lørdagskvelden, sier hun.

Selv i Brooklyn fantes konservative kristne miljøer, men kvinnene opplevde likevel en ny frihet. Der kunne de selv velge klær, gå ut om kvelden og generelt leve mer selvstendige liv.

Ønsker du å lese mer om hvordan utvandringen til USA ga norske kvinner et friere liv og hvilke historier som skjuler seg bak statistikken? Hele saken med dypdykk i Siv Ringdals forskning finner du hos Kilden kjønnsforskning.