For første gang på mange år kan landets «sterke mann» Recep Tayyip Erdogan miste makten. Søndag er det presidentvalg. Erdogan har styrt Tyrkia i 20 år.

Det har vært et splittet land hele tiden. Erdogan (69) og hans parti AKP har sitt grunnfjell blant de religiøse og fra landsbygda. De urbane og sekulære har hele tiden vært mer skeptiske.

Ved dette valger har seks opposisjonspartiet samlet seg rundt en felles kandidat, Kemal Kılıçdaroğlu, lederen for det sekulære partiet CHP. På meningsmålinger i forkant har han ligget jevnt med eller foran Erdogan.

Flere forhold spiller inn på Erdogans problemer. Alle går lei av sine ledere i et demokrati, økonomien er i krise med skyhøy inflasjon, krigen i Syria har ført millioner av flyktninger til landet. Der tar de jobbene til tyrkere og misnøye har oppstått. Myndighetenes respons på jordskjelvet i februar som drepte 50.000 mennesker, har også fått kritikk.

Kemal Kılıçdaroğlu (74) lover å gjenoppbygge landet etter 20 år med Erdogan ved roret.

– Dette valget er et valg for å bringe demokratiet tilbake til Tyrkia, sier han.

Og i vestlige medier fremstilles det som et valg mellom diktatur under Erdogan eller demokrati.

Tyrkia-ekspert og professor ved Universitetet i Oslo Einar Wigen mener at valget i det store og hele dreier seg om landets demokratiske framtid.

– Man skal ikke overdrive at landet blir et diktatur dersom Erdogan vinner valget, men man har de siste årene sett en stadig økende personifisering av politikken. Stadig flere beslutninger tas av én mann. Erdogan fører til dels en uforutsigbar politikk, basert på få innspill fra andre, og der det tas få hensyn til andre grupper enn presidentens egne velgere, sier Wigen til NTB.

Valglokalene åpnet kl 07. Det blir en ny valgrunde 28. mai hvis ingen kandidater for over 50 % av stemmene.

Det skal være mer enn 64 millioner stemmeberettigede i Tyrkia.