Dette er en kommentar.
CNN har fått sterk kritikk fra andre «liberale» medier i USA og anti-Trump politikere for å invitere han til et «townhall» type direktesendt folkemøte på onsdag kveld. Og grunnen er at Trump feide programleder Kaitlan Collins av banen og sjarmerte publikum.
Selvfølgelig sjarmerte han ikke de som allerede hater ham, det noen omtaler som «Trump derangement-syndrome». Og de utgjør ca. halvparten av USAs befolkning (Demokrater) og sikkert 90 prosent av alle som jobber som journalister.
Jeg skal ikke komme med noen panegyrisk hyllest av Trump eller alt han påsto fra podiet til CNN. Det er mye av det han sier som i beste fall er en svært subjektiv virkelighetsoppfatning, inkludert det generelle budskapet om at alt var så bra mens han var president og alt gikk til helvete deretter på grunn av Joe Biden.
I det minste når det gjelder inflasjon som en følge pengetrykking og uttrekningen fra Afghanistan, så ble grunnlaget for de situasjonene lagt med Trump var president. De økte prisene skyldes ikke utelukkende Bidens struping av USAs olje- og gassproduksjon, selv om Trump har rett i at det har bidratt.
Les også: Trump folkemøte i regi av CNN: Trumps rådgivere er i ekstase
Men på noen felt har Trump en del poenger som mange amerikanere nok vil kjenne seg igjen i og føle befriende at blir sagt så «rett fra levra» som Trump gjør. Slik sett har Trump interessant nok klart å gjenskape situasjonen fra 2015 og 2016 der han kom inn som en «outsider» som kunne radbrekke etablissementet og påpeke deres hykleri.
I perioden mens Trump har vært ute av Det hvite hus har en rådende politisk korrekthet blitt gjenskapt bemerkelsesverdig fort. Den arter seg som at en diskutabel politikk blir fremstilt som selvfølgelig og alle som er imot blir demonisert. Mest tydelig er det kanskje når det gjelder USA og Nato/Europas posisjon til krigen i Ukraina. Enhver som ikke mener mer og mer våpen til Ukraina og null kompromiss med Russland er en selvfølge, blir forsøkt stemplet som en illojal forræder og pro-putinist.
Les også: Med hodet under armen i Ukraina (+)
Men Trump tar en annen posisjon. Han nektet å svare bekreftende på gjentatte spørsmål om han ønsket at Ukraina skulle vinne og sa han ikke fokuserte på hvem som vant eller tapte. «Jeg vil at alle skal slutte å dø, russere så vel som ukrainere», gjentok Trump istedet.
Og det er et poeng som strengt tatt er både fornuftig og moralsk og det viser det tankeløse hykleriet som den rådende konsensus roter seg inn i. Det Trump snakker om, klarer ikke den dominerende diskursen en gang å ta inn som et mulig poeng i debatten. Samtidig gir det mening å prøve å hindre at hundretusenvis av unge menn dør i en krig som mest sannsynlig er i ferd med å gå inn i en fase med lite bevegelse i frontlinjene, ikke minst gir det mening for amerikanere som gitt geografien er langt unna å oppfatte Russland som en særlig trussel.
Artikkelen fortsetter.
🚨 Trump when asked on if he wants Ukraine or Russia to win the war: “I want everybody to stop dying. Russians and Ukrainians… and I’ll have that done in 24 hours.” pic.twitter.com/44FEth326z
— Benny Johnson (@bennyjohnson) May 11, 2023
Trump sa også at Putin aldri ville startet krigen om han var president. Det tror jeg faktisk også han kan ha rett i. Fordi Trump har så stort personlig ego, noe Putin nok forstår bedre enn de fleste, ville det vært høyst uforutsigbart hva Trump ville gjort hvis Putin hadde tråkket på egoet hans ved å invadere Ukraina, som en amerikansk alliert. Trumps utenrikspolitikk har profitert en del på «mad man-doktrinen» som innebærer at en leders uforutsigbarhet og tendens til overreaksjon blir en maktfaktor i seg selv.
At Trump når krigen først er i gang, ville få slutt på den i «løpet av 24 timer» som han påsto hvis han ble president, er lite sannsynlig, men det er en del av mannens «tilstedeværelse», medietekke og «magi» at han kan si det og at han ikke mister ansikt blant sine tilhengere heller. Og motstanderne blir ikke overbærende, de blir rasende. Dette viser hvordan Trump har en utstråling som er helt unik. Han kan overdrive – og lyve – og samtidig fremstå som en dominant alfahann som ingen andre.
Noe av det folk lot seg fascinere av med Trump i valgkampen i 2016 var hans instinktive forakt for å innrømme feil eller beklage. Trump er alltid på offensiven. Han er også full av kritikk mot alle andre. Det virket ikke like godt i 2020 da han jo vanskelig kunne komme seg helt unna at han var den med mest makt over de foregående fire år, men nå er han igjen i rollen som utfordrer og kan hamre løs på alt som er galt uten tanke på sin egen rolle i det hele.
Trumps evner til å vende det som for alle andre ville innebære ydmykelser og tilbaketog til et overtak, ble godt eksemplifisert i måten han omtalte dommen mot ham i søksmålet fra forfatteren E. Jean Carroll. Trump erkjente overhodet ingenting og gjentok at Carroll var en «galning» («wackjob») og måten han latterliggjorde påstandene hennes om hvordan han skulle ha antastet henne er intet mindre enn «mesterlig». Og nå fikk Trump gjort det for hele verden som publikum.
Artikkelen fortsetter.
Former President Trump responds to the jury verdict in the E. Jean Carroll case and the alleged "hanky panky" that occurred in a Bergdorf Goodman dressing room:
— Townhall.com (@townhallcom) May 11, 2023
"I don't know her. I never met her. I have no idea who she is…" pic.twitter.com/kU5vSW2ua4
Man kan høre publikum i salen le hjertelig underveis i Trumps fullstendig avkledning av E. Jean Carroll. Og nettopp Trumps evne til å lage et absurd show ut av det hele og få folk til å le, skal ikke undervurderes. Latter utløser endorfiner, dopamin, serotonin og oksytocin, og vi som ser på forbinder disse gode følelsene knyttet til disse hormonene nettopp til Trump. Det bidrar til at folk liker ham og vil se mer av ham.
Jeg ser flere kommentarer fra USAs av folk som absolutt ikke er tilhengere av Trump at CNNs folkemøte med ham i praksis allerede har avgjort nominasjonskampen på republikansk side. Han leder allerede, og har dratt fra Ron DeSantis i det siste. Med CNNs 70 minutter lange sending fikk man se den ekstraordinære tilstedeværelsen Trump har på sitt beste og hvordan det egentlig suger ut luften i rommet for alle andre.
Han knuste de andre republikanske kandidatene i 2016, og slik han fremsto på onsdag er det mye som tyder på at det samme vil skje igjen.
Hadde jeg vært Ron DeSantis ville jeg avblåst planene om å stille i 2024 og heller ventet til 2028. Han er fortsatt bare 44 år og har tid til å vente litt til. Trump kommer til å lage hakkemat av ham om han skulle prøve å utfordre.
For alle hans narsisstiske trekk, eller kanskje på grunn av dem, Trump har igjen klart å tilrane seg rollen som outsideren, og da er han suveren.