Etter 25 år i politiet valgte Per Erik Ommundsen å forlate etaten. I et innlegg i Politiforum tar han et kraftfullt oppgjør med utviklingen i norsk politi. Hans hovedankepunkt: lederskapet er i ferd med å forvitre, og byråkratiet har overtatt styringen.

– Etter 25 år i politiet tok jeg i mai steget helt ut av etaten. Den siste måneden har jeg brukt på å reflektere – ikke bare over egen reise, men over hva slags organisasjon jeg faktisk forlot, skriver Ommundsen.

Han peker på at politiet har gjennomgått to store reformer på under 20 år, samtidig som teknologi og arbeidsverktøy har vært utilstrekkelige.

– Når to omfattende reformer må til på under 20 år, handler det ikke bare om forbedringsvilje. Det avslører en systemsvakhet – en organisasjon som ikke evner kontinuerlig utvikling og tilpasning, mener han.

Et operativt skjelett

Ommundsen er særlig bekymret for at det operative leddet er i ferd med å smuldre bort, mens støttefunksjonene vokser.

– Støttefunksjonene har vokst: HR, økonomi og IT har fått økte ressurser og innflytelse. Samtidig har det operative leddet – de som faktisk står i møte med borgerne – blitt gradvis svekket.

Han peker på at politistillinger forsvinner, videreutdanning kuttes og fleksibiliteten forsvinner. Dette fører til flukt fra etaten:

– Erfarne og dyktige ansatte rømmer over i privat sektor eller andre etater. Samfunnet har investert millioner i deres kompetanse – en investering politiet nå taper fordi vilkårene er for dårlige.

Årsakene er ifølge ham lav lønn, manglende utviklingsmuligheter og liten innflytelse.

– Og hvem kan klandre dem?

– Ledelse i skyggen

Det han kaller den mest alvorlige utviklingen, handler om fravær av reell ledelse.

– Gode ledere i politiet er redusert til fagkoordinatorer. De får ikke lenger styre bemanning, lønn, tjenestelister, innkjøp eller rekruttering.

Han mener støttesystemene har overtatt styringen, og at dette lammer den lokale handlekraften:

– Når man må spørre HR om lov for å utøve ledelse, er det ikke lenger snakk om ledelse. Det er delegert administrasjon.

Reformen «Ett politi» får også gjennomgå. Ifølge Ommundsen fungerer den dårlig i praksis:

– «Ett politi» høres bra ut i Powerpointen. I virkeligheten kveler det lokale initiativ, skreddersøm og reelt ansvar.

Han advarer mot tanken om at ledelse kan standardiseres:

– Det finnes ikke én fasit for hvordan man leder et politikontor på bygda, en vakt i storbyen eller en spesialavdeling i Oslo. Forsøket på å styre alt likt har kostet oss både fart og innovasjon.

– Støttefunksjoner er ikke styringsverktøy

Ommundsen understreker at HR, økonomi og IT er nødvendige, men at de har fått for stor makt.

– De skal støtte – ikke styre. De er til for å legge til rette for at operativt personell og ledere skal lykkes. De skal gi råd, ikke sette premisser.

Han mener politiet er avhengig av reelt lederskap – forankret i fag, folk og lokale forhold:

– Det er lederne – med kunnskap om folk, fag og lokale forhold – som skal sette kursen. Ikke Excel-ark fra et kontor langt unna i Oslo.