Han er vant til å kjempe for kjernekraft, men fredag 13. september var det en litt annen utfordring som Jonny Hesthammer (59) tok på seg. Han gjorde det politiet ikke hadde tid til. Hesthammer fanget en tyv.
Og det var hans egen båt som ble stjålet. Til slutt ble han «venner» med tyven. Som viste seg å være en av Bergens mer uheldige skikkelser, en narkoman.
Men historien, som Hesthammer har fortalt om lørdag på Facebook er av det mer utrolige slaget. Det fortjener å bli fortalt i detalj, og med så mye av Hesthammers ord som mulig.
Hendelsesforløp er gjenfortalt og bilder brukt med Hesthammers godkjennelse.
Det hele startet da Hesthammer ble vekket av en nabo som varslet om at noen tilsynelatende prøvde å stjele båten hans.
«Jeg løp ned, men da var tyven borte. Jeg sjekket om han lå i en av båtene, men neida. Heldigvis hadde jeg låst båten med tjukk vaier og solid hengelås. Derfor fikk ikke tyven båten med seg. Faren var avverget – trodde jeg,» skriver han på Facebook.
Så hadde han et møte med noen håndverkere, og da de vi var ferdig, viste han dem båten sin. Den lå trygt på plassen sin. Så gikk han ned i teknisk rom i båthavna for å sikre bevis fra videoovervåkingen.
Tyven kom tilbake
– Mens jeg var der, så kom utrolig nok tyven tilbake, skriver Hesthammer.
Tyven hadde vært på Clas Ohlson og kjøpt avbitertang.
– Dette skjedde mens jeg så på videoovervåkingsbilder, men siden jeg så på video tilbake i tid, ikke i nåtid, så fikk jo jeg ikke med meg at tyven hadde returnert.
Ved denne oppdagelsen gikk han ned til båten sammen med en nabo. Tyven var sporløst forsvunnet.
I det de skulle gå opp igjen på bryggen, sa Hesthammer til naboen at han ville sjekke båten en siste gang (den lå skjult bak noen seilbåter).
Men da var båten borte vekk.
«Det var bare noen minutter mellom meg og tyven, ikke én, men faktisk to ganger.»
Han ringte 112, og politiet «hev seg rundt» ifølge Hesthammer, men de «gav til slutt opp».
Hvorfor de ga opp, er ikke klart. For båten var synlig: «Jeg så til og med båten min på fjorden, uten at politiet ville ta affære. De hadde kastet inn håndkle. Det hadde imidlertid ikke jeg,» skriver Hesthammer.
Mannen på overvåkningsbildene så ut som narkoman. Dermed resonnerte båteieren at han kanskje ikke dro så langt. Hesthammer måtte på jobb, men etterpå tok han en biltur langs Puddefjorden for å se om båten lå og fløt et sted.
Ingenting.
Så dro Hesthammer inn til sentrum og kjørte ut i Sandviken og tilbake langs Bryggen.
«Jeg stoppet og gikk ut til sjøen. Og plutselig fikk jeg øye på båten min på andre siden av Vågen, 1 km unna. Jeg kastet meg i bilen, suste avgårde og fant båten,» skriver den handlingskraftige direktøren i Norsk Kjernekraft.
Han ringte politiet slik de hadde bedt ham om å gjøre hvis han fant båten. Men interaksjonen med politiet var ikke helt som han forventet/håpet.
«Og først var de på hugget. Så kom kontrabeskjeden om at de ikke kunne prioritere meg. Han jeg snakket med hadde heller ingen gode råd for hva jeg skulle gjøre. Jeg ringte forsikringsselskapet, men de som kunne hjelpe med slikt hadde tatt helg, og hun jeg snakket med visste ikke om forsikringsselskapet ville dekke eventuelle utgifter med å flytte båten,» skriver Hesthammer.
Hva skulle han nå gjøre? Hverken politi eller forsikringsselskap kunne hjelpe.
«Og startlåsen var ødelagt, så jeg fikk jo ikke startet båten (den typen kunnskap besitter jeg ikke). I tillegg var båten åpenbart skadet i front, og jeg så at ankertauet hadde vært i propellen. Ble båten liggende, så ville den nesten garantert være forsvunnet neste dag.»
Men den besynderlige hendelsen var ikke pver.
– Plutselig en kar tuslende i en rød jakke med RS på armen. Jeg ropte på ham, og så viser det seg at han tilfeldigvis var på jobb for Redningsselskapet. Den unge mannen med navn Endre sa «Vi kan taue båten din til verksted – og vi kan gjøre det nå i kveld», sa han. Tenk det!
Mens Hesthammer fyller ut skjema, så oppdager Endre at tyven utrolig nok har kommet tilbake og forsøker å stjele båten enda en gang. Samme kar.
– Jeg spurter bort til båten i det tyven legger fra kai. Tar sats og hopper ombord. Klar til fight. Dø om så det gjelder. Her er det testosteron og adrenalin som styrer kroppen, ikke hjernen, skriver han og fortsetter:
– Tyven ble litt paff, men var rolig, så jeg endret strategi og tenkte jeg heller skulle ta en hyggelig prat, ettersom jeg så at Endre var i kontakt med politiet på telefon. Oppholde han. Bruke sjarmen. Det fungerte. Tyven ble så sjarmert at han oppgav både navn og nummer. Han var en gammel kjenning av politiet. Og dermed stoppet alt opp. Jeg stod der med tyven, men politiet ville ikke gjøre noe. Dette må tyven og båteeier ordne opp seg imellom sa de til Endre. Nesten ufattelig!
Vi fortsetter med Hesthammers egen beretning:
«Så sier jeg til tyven at båten må taues. Tyven, som hele tiden har bedyret sin uskyld og aldeles ikke vil gi inntrykk av at han har urent mel i posen, sier han han kan tyvkoble den. Det visste jeg for så vidt. Jeg spurte da om han kunne lære meg hvordan man gjør det. Det var han positiv til.
Så går vi ned i kahytten, hvor han forklarer meg og viser meg. Han ligger på rygg under rattet og kobler og styrer på mens jeg filmer han. Så spør han etter noe skarpt. Jeg gir ham en kniv og lar han låne mobilen min som lommelykt. Så starter han motoren for meg. Enkelt og greit. Så nå kan jeg det.»
Når de er ferdige, tar tyven en røyk og de prater sammen.
Hesthammer beskriver det som en «fin og dannet samtale».
Så spør Endre om de skal taue båten til båtplassen hans i Damsgårdssundet. «Ikke så lurt», sier tyven. «Der blir den bare stjålet».
Sant nok.
«Til slutt spør jeg tyven om å få ta en selfie, og det fikk jeg naturligvis. Vi var jo blitt tjommier. Endre tilbød seg å ta et bilde av oss der vi smiler og er godt forent. Så gikk han sin vei, og en lang dag var omsider omme. Jeg kunne dra hjem,» avslutter Hesthammer.
Båten er forøvrig av typen Uttern D62.
Jonny Hesthammer bekrefter til iNyheter at tyveriet er anmeldt og at politiet har fått tyvens navn.
– Hva med politiet?
I kommentarfeltet under Facebook-posten er det stort engasjement. Folk er mest oppgitt over politiets manglende aktivitet.
– Utrolig historie og morsomt fortalt. Men, det er et stort men der når politiet vårt ikke har evner/penger og ressurser nok til å prioritere hverdagskriminalitet. Det har skjedd en urovekkende endring i samfunnet som ikke er sunn for folket eller nasjonen som sådan. Og til det må det politisk endring, skriver Rune Chr. Tollefsen.
Hesthammers skriver som svar at han regner med at saken blir henlagt.
Men også Norsk Kjernekraft-direktørens handlekraft, og åpenbare sjarm blir lagt merke til. Det lover godt for kjernekraftens muligheter i Norge, mener en.
– Det sier en god del om en manns kløkt og sjarm når han greier kunstykket å bli bestis med en som stjeler båten hans. Er det rart at støtten til kjernekraft i Steinrøysa øker i rekordtempo…, skriver Arild Braathen.