Lederne for Skottland, Wales og Nord-Irland møtes mandag i Cardiff for å diskutere et tettere samarbeid om landenes fremtidige forhold til Storbritannia. Ifølge The Telegraph skal de under møtet signere en avtale om samarbeid og retten til selvbestemmelse.

Bakgrunnen er at uavhengighetsvennlige partier nå leder de tre selvstyrte delene av Storbritannia. SNPs John Swinney er førsteminister i Skottland, Plaid Cymrus Rhun ap Iorwerth leder Wales, mens Sinn Féins Michelle O’Neill er førsteminister i Nord-Irland.

Swinney mener utviklingen viser at dagens britiske statsordning er under press.

– Status quo er ikke bærekraftig, og Westminster må forberede seg på en fremtid etter Storbritannia, sier Swinney.

Åpner for avstemning

På møtet skal lederne etter planen undertegne et memorandum om samarbeid innen økonomi, energi, Europa, internasjonalt samarbeid og selvbestemmelse. De vil også arbeide for tettere forbindelser med europeiske naboland.

Møtet kommer etter at statsminister Andy Burnham har åpnet for en ny skotsk folkeavstemning dersom det finnes et tydelig flertall for dette. Samtidig har han tidligere avvist at en slik avstemning er aktuell før neste parlamentsvalg.

Donald Trump har også nylig uttalt støtte til irsk gjenforening. Under et besøk i Dublin sa USAs president at det ville være en positiv utvikling dersom Nord-Irland ble en del av Irland.

Ønsker mer selvstendighet

Samtidig ønsker Plaid Cymru mer myndighet til Wales over blant annet skatter, offentlige utgifter, politi og jernbane. Sinn Féin viser til langfredagsavtalen som det demokratiske grunnlaget for en eventuell folkeavstemning om irsk gjenforening.

– Irsk enhet er ikke en fjern ambisjon. Arbeidet med å bygge det nye Irland må begynne nå, sier en kilde i Sinn Féin til The Telegraph.

Den britiske regjeringen avviser imidlertid at det foreligger et tilstrekkelig grunnlag for nye folkeavstemninger. Burnham har understreket at Labour fortsatt ikke støtter skotsk uavhengighet eller en ny avstemning.