Eldrebølgen utfordrer norske kommuner.

i 2060 vil hver femte innbygger være over 70 år, mot én av åtte i dag, ifølge SSB.

Spørsmålet mange stiller seg er hvordan de skal klare å tilby gode helse- og omsorgstjenester når stadig færre personer må ta vare på et langt større antall eldre.

Kommunene har allerede begynt å oppfordre de som nærmer seg pensjonsalderen, særlig de som bor i eneboliger i spredtbygde strøk, til å flytte til mer sentrale områder for å kunne tilby tjenester til en overkommelig pris.

Dette antar man vil gjøre det lettere for kommunene å levere tjenester til dem som ønsker eller må bo hjemme lenger.

Flere kommuner har satt i gang med å bygge seniorleiligheter, blant annet har Obos annonsert en slik satsing.

men det dukker også opp nye leilighetskomplekser som ikke nødvendigvis er ment for eldre, men som likevel blir dominert av eldre beboere. Det kommer frem i en artikkel på forskning.no.

Det er først og fremst de eldre med god råd som har mulighet til å kjøpe disse boligene. Barnefamiliene har ikke råd. Dermed oppstår det «eldregettoer».

Regjeringens eldrereform legger vekt på «levende og aldersvennlige lokalsamfunn som støtter aktivitet, deltakelse og møter mellom generasjoner.»

Forskere advarer mot «eldregettoer»

– Vi vet for lite om konsekvensene av slike boformer, sier Ruth Kjærsti Raanaas, professor ved NMBU, til forskning.no.

Hun er spesielt bekymret for at slike områder, hvor de fleste beboerne er eldre, kan føre til sosial isolasjon og redusert livskvalitet.

Forskerne frykter at disse såkalte «eldregettoene» ikke nødvendigvis gir de eldre den støtten og sosiale tilhørigheten de trenger for å opprettholde en god livskvalitet.

– Dette er et gigantisk sosialt eksperiment, sier Raanaas.

NMBU har nå satt i gang forskning for å få mer innsikt i hvordan eldre opplever livet i slike leilighetskomplekser.

Boligens betydning for livskvalitet

Sosial deltakelse og støtte er essensielt for eldre, forklarer Raanaas, og legger til at dette er viktig for å motvirke isolasjon og ensomhet.

– Det er imidlertid ikke slik at folk nødvendigvis blir venner bare fordi de bor i samme blokk, understreker hun.

Forskning viser at det som ofte skaper mening for eldre, er å kunne gjøre de aktivitetene de er vant til, og mange opplever boligen som en viktig del av deres identitet.

Endringer og utfordringer i alderdommen

Flytting til leilighet medfører ofte store livsstilsendringer, noe som kan være utfordrende for mange eldre. Når eldre ikke lenger har mulighet til å gjøre de aktivitetene de tidligere har drevet med, kan det føre til frustrasjon.

– Vil vi virkelig oppnå aktiv aldring når man, satt på spissen, kan gå i tøfler til både polet og apoteket? Eller vil de eldre rett og slett kjede seg? spør Raanaas.

Erfaringer fra eldreopprøret

I 2018 startet Oddbjørn Skredderberget et eldreopprør på Kolbotn, der han omdøpte postnummeret fra 1410 Kolbotn til «1410 Gamlebyen».

– Vi mente at det var på tide å tenke nytt, sier Skredderberget, som forteller at de hadde flere møter med kommunen for å diskutere hvordan sammensetningen av befolkningen hadde endret seg.

Aktivt sosialt liv for spreke eldre

For de spreke eldre på Kolbotn er det mange muligheter for sosialt samvær, sier Skredderberget.

– Det som blomstrer mest her, er kafélivet. Flere møtes for turgrupper, foredrag og kafébesøk i løpet av uken.

Han mener at de eldre som har god helse lever gode liv på Kolbotn, blant annet på grunn av nærheten til lege, tannlege og andre nødvendige tjenester.

– Vi har en plan om å gjøre området attraktivt også for barnefamilier, men det er ikke skjedd noen endringer enda, avslutter Skredderberget.

Han peker på høye priser som en årsak.