Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Det er vanskelig å ikke trekke på smilebåndet når man hører om Arendal som Norges fremtidige batteri-hovedstad.
Våre lokale politikere, med Ap og SV i front, har tydeligvis tatt på seg rollen som batteriprofeter. De har utropt Morrow-batterifabrikken til vår redningsplanke, til tross for at dette prosjektet minner mer om å gi en synkende skute et malingsstrøk enn å bygge en bærekraftig industriell fremtid. Og mens Arendal nærmer seg ROBEK-listen – kommunenes økonomiske skammeliste – så er det vanskelig å ikke spørre: Er det egentlig bare lommeboka til skattebetalerne som skal redde oss?
Massepsykosen i Arendal – Ap og SV som sektledere?
Politikken bak dette minner skummelt mye om en massepsykose. Og hvis vi tar en titt over grensen til Sverige, ser vi et skrekkscenario i full utfoldelse. Northvolt, vårt kjære forbilde, har til tross for svimlende 88 milliarder skattekroner greid å produsere tap i milliardklassen og en delvis nedstengning.
Men selvfølgelig, vi i Arendal er optimistiske! Her er vi bare to år bak. To år unna økonomisk ruin, kanskje?
Kommunen er allerede på vei inn i økonomisk ubalanse, og da er det betryggende å vite at våre kjære ledere ser ut til å tro at løsningen er enda flere skattemilliarder sløst bort på batteridrift som, mildt sagt, har vist seg å være lite bærekraftig. Hvis vi virkelig ønsker å kopiere Sverige, kunne vi kanskje starte med å lære av feilene deres, i stedet for å repetere dem som et barn som trykker på den samme ødelagte leken igjen og igjen.
Ap og SVs «Visjon» – Eller bare uansvarlighet forkledd som grønn drøm?
Man kan nesten lure på om det er noe i Arendal-vannet som gir våre politikere evnen til å ignorere økonomisk virkelighet med en slik glans. Regjeringen, med Ap og SV i spissen, har kastet seg inn i en kamp mot kinesiske batteriprodusenter.
Ja, fordi Kina, landet som har ledet an i batteriproduksjon i årevis, sikkert skal skjelve i buksene når Arendal kaster inn det norske skattekronene. Men frykt ikke, vi har noe de ikke har – vi har politisk tro. Og den troen ser ut til å være så sterk at den overlever selv etter at økonomien ligger i ruiner. Kanskje de skulle bytte ut industriplanene med å selge mirakler?
For mens Morrow venter på svar fra Innovasjon Norge om en lånesøknad som skal holde dem flytende, venter resten av oss på svar fra virkeligheten. Når selv BMW trekker seg ut av Northvolt, og hele batteriprosjektet der oppe er på vei til å kollapse, står Morrow som en skrøpelig skygge i horisonten. Men for våre politikere er det ingen grunn til bekymring. Nei, de tenker stort! Det eneste problemet er at de tenker så stort at de har glemt hvem som skal betale for moroa.
Grønt skifte eller rødt kort for skattebetalerne?
Mens kommunen ser ut til å skli mot ROBEK-lista i turbofart, virker det som om Ap og SV mener at løsningen på økonomiske problemer er å kaste enda flere skattepenger etter batteriprosjektene. Det grønne skiftet skulle være vår redning, men når skiftet mest av alt ser ut til å være et gigantisk pengesluk, begynner man å lure om vi heller bør skifte ut politikerne. Kanskje Ap og SV burde få sitt eget økonomikurs?
For vi er ikke lenger bare vitne til en batterifabrikk som er to år unna samme skjebne som Northvolt – vi er også vitne til en kommune som er på vei til å bli økonomisk konkurs under vekten av politiske drømmer. Arendal har satt alt på ett kort, og det kortet ser ut til å være et batteri som aldri får ladet.
Arendal – Kommunen som satte alt på batterikortet
I Arendal har vi ikke bare satset på grønn teknologi, vi har også satset på at ingen vil legge merke til at vi styrer mot økonomisk katastrofe. Kommunen er på vei inn i ROBEK med full fart, og samtidig messer politikerne om en fremtid som skal redde oss fra det de selv har forårsaket. De har «reddet» Arendal ved å sette byen i en posisjon hvor vi snart ikke kan betale våre egne regninger. Men hva gjør vel det? Det viktigste er at vi kan si vi er grønne.
I mellomtiden står skattebetalerne igjen som taperne i et spill som politikerne aldri kommer til å ta ansvar for. Så, mens Arendal suser mot økonomisk ruin, kan vi takke Ap og SV for deres visjonære ledelse – en ledelse som ser ut til å ha glemt det grunnleggende prinsippet om økonomisk bærekraft. Kanskje det er på tide å bytte ut drømmene med litt realisme? For akkurat nå minner dette mer om en dystopisk fabel enn en grønn fremtid.
Jeg håper virkelig jeg tar skammelig feil.