Flere enslige mindreårige flyktninger som får opphold i Norge, søker senere om familiegjenforening for foreldre og søsken, viser tall NRK har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Ifølge UDI har nær 5000 personer fått familiegjenforening siden 2010 fordi de har et mindreårig barn med opphold i Norge. Det tilsvarer at om lag én av fire enslige mindreårige som får opphold, senere får familien etter.
Lane Mohammadi, som arbeider med bosetting av enslige mindreårige i en norsk kommune, mener enkelte barn blir brukt som inngangsport til opphold for resten av familien.
– Barn blir brukt slik at foreldrene får opphold i Norge. Noen familier bruker barna som en strategi for selv å få komme etter, sier Mohammadi, som understreker at hun uttaler seg som privatperson.
Man må stoppe familiegjenforening og falsk arbeidsinvanding for familier.
— Willonfire🔥| ♻️⚛ (@IFNScouting) October 9, 2025
Vi glipper på alt det samme Sverige har glipper på…
Det er ikke Ukrainske flyktninger som er prorblemet selv om @Arbeiderpartiet lyver om det (også)
UDI bekrefter at det kan forekomme slike tilfeller, men peker også på at det finnes andre årsaker til at barn sendes alene til Norge.
– Det å sende barn til Norge kan være en del av en migrasjonsstrategi. Men det kan også være fordi barnet er spesielt utsatt, fastslår Rolf Henry Anthonisen, fagansvarlig for familieinnvandring i UDI.
Tallene viser at andelen enslige mindreårige som får familiegjenforening har økt de siste årene. I 2023 og 2024 fikk 447 familiemedlemmer opphold gjennom denne ordningen, og UDI venter at tallet vil stige.
Mohammadi mener dagens praksis legger et stort press på de unge. Hun peker på at mange opplever søvnvansker og skolevegring fordi de føler ansvar for familien hjemme, og etterlyser en ny vurdering av regelverket med utgangspunkt i barnets beste.