Hva Hegseth, Gaetz og Gabbard signaliserer om Trump 2.0

Avatar photo
Helge Lurås
Ansvarlig redaktør
Publisert 14. november 2024 | 18:20

Dette er en kommentar.

Pete Hegseth (44) som ny forsvarsminister, Tulsi Gabbard (43) som ny Director of National Intelligence og sist, men ikke minst, Matt Gaetz (42) som ny justisminster.

Mer provoserende på de etablerte strukturene, på den «dype staten» og «sumpen», kan ikke disse nominasjonene fra Donald Trump bli.

Det heter seg i mediene i USA at ledende politikere hos Demokratene, men også hos Republikanerne er i «vantro» og «sjokk». Noen har angivelig brutt ut i latter over nominasjonen av Gaetz.

Det går ikke an!

Nominasjonene er klare standpunkt. Donald Trump mener alvor denne gang. Han vil ikke gjenta sin første presidentperiode der han ofte endte opp med folk med en langt mer konvensjonell, republikansk innstilling enn ham selv.

Republikanerne er også et annet parti nå. De har i løpet av de siste fire årene blitt en MAGA-maskin i langt større grad. Lojalister av Trump har fått makt. De har om ikke helt overtatt, så i det minste blitt den ledende kraften på amerikansk høyreside. Folk som har vist opposisjon til Trump, er blitt skviset ut. Så om ikke alle er ideologisk overbevist i MAGA-land, har selvoppholdelse gjort at de har samlet seg bak Trump.

Men med spesielt nominasjonene av Hegseth og Gaetz, viser Trump at han ikke bare er ute etter lojalister i navnet. Han setter de mest radikale og uforsonlige MAGA-kreftene som ledere for institusjoner (Defence Department og Justice Department, inkludert FBI) som de oppfatter som på vei til å bli ødelagt av woke, radikale venstreorienterte krefter og en inngrodd motstand mot den filosofien Trump og MAGA står for: America First, kontroll på grensene, sunn fornuft, anti-politisk korrekt bullshit.

Hegseth har 20 års erfaring som enten aktivt tjenestegjørende offiser utplassert i Irak, Guantanamo og Afghanistan og i nasjonalgarden i USA ved siden av programlederjobb de siste ti år i Fox News. Han har erfaring med hvordan det amerikanske forsvaret har endret seg. Og han har tatt eksplisitt avstand fra utviklingen i retning «inkludering» av transideologi samt ikke minst kvinner i kampenheter og utviklingen av blandede kampenheter. Han har sagt dette på luften og i bøker.

Stridsevne er det eneste kriteriet Defence Department (DoD) skal måles etter.

Hegseth var nylig på podkasten The Shawn Ryan Show. Den ble spilt inn like før valget 5. november. Shawn Ryan er selv tidligere Navy Seal, altså i spesialstyrkene. Begge var skjønt enige om av det amerikanske militæret er på god vei til å bli ødelagt av denne radikale inkluderingsideologien og identitetspolitikken.

«Jeg sier rett ut at vi ikke bør ha kvinner i kamproller,» sa Hegseth på «The Shawn Ryan Show» og la til: «Det har ikke gjort oss mer effektive, ikke gjort oss mer dødelige, men har gjort kamp mer komplisert. Vi har alle tjenestegjort med kvinner, og de er fantastiske, men våre institusjoner trenger ikke å oppmuntre til det på områder der menn, historisk sett, har vist seg mer kapable.»

I så måte er det å høre Hegseth som å høre meg selv snakke om kvinner i Forsvaret.

Hegseth snakker eksplisitt om at generalene som har fasilitert denne ideologien må få sparken. Og det gjelder hele det nåværende lederskapet. De må også endre de militære utdanningsinstitusjonene.

Det amerikanske militæret er i ferd med å bli ødelagt, hevder den påtroppende forsvarsministeren. Det er forøvrig noe som også kunne sies om det norske forsvaret. Men kunne vi forestilt oss en norsk politiker, eller general, si det samme som Hegseth?

Nei, det er utenkelig. I Norge stiger man ikke grad utover major om man drister seg til å si sannheten.

Skal jeg tippe, er det Donald Trump jr, og JD Vance som har snakket varmt om Hegseth til president Trump.

Kritikerne peker på at Hegseth ikke har noen erfaring med å lede slike store institusjoner. DoD sysselsetter anslagsvis 3 millioner mennesker. Men hadde han hatt slik institusjonell erfaring, hadde han med stor sikkerhet vært en del av «sumpen».

Det er en vekker for en nordmann å høre folk som Hegseth snakke. Han mener alvor. Han kommer til å forsøke å endre ting. Det er jeg faktisk ikke i tvil om. Det er det sjefen, Donald Trump forventer. Hegseth har ingen andre som gir ham ordre. Derfor er han et utmerket valg.

Kontrasten til folk som utnevnes i Norge er slående. Her forventer vi at politikere, inkludert og ikke minst de fra FrP og Høyre, kun snakker, snakker og snakker om alt som er galt og som bør endres, men når de får posisjoner, velger de å ikke utfordre systemet nesten i det hele tatt. Ola Borten Moe (Sp) var et mulig unntak som forsknings- og høyere utdanningsminister.

Hegseth kommer til å prøve å røske opp. Her blir det ikke snakk om å tilpasse seg den rådende politisk korrekte filosofien når man får kontor i Pentagon. Og det er derfor de etablerte miljøen nå også er så sjokkert. Hegseth er en virkelig outsider.

Det samme, og kanskje i enda større grad, kan sies om Matt Gaetz. Han har vist seg som og blir beskrevet som en «pitbull». Måten han utfordret Kevin McCarthy fra eget parti og fikk ham kastet som speaker i kongressen, viser hva slags politiker han er. Han tilpasser seg ikke et krav om sosialisering i et system av «slik gjør vi det». Gaetz gjør det Gaetz mener er riktig.

I tillegg er hans strategi når han er under etterforskning og press, å gå rett på snarere enn å be om tilgivelse og håpe å bli tatt inn i varmen igjen. Han er slik sett ikke ulik Donald Trump.

Nå kan Gaetz, som har vært under etterforskning for angivelig å ha hatt sex med en 17-åring og ha brukt narkotika, bli leder av Justisdepartmentet som «attorney general». Sjefsanklager i landet. Det er intet mindre enn en revolusjon.

Med Gaetz sin historie, er det ingen grunn til å tro at han ikke kommer til brøyte vei og sende så klare signaler om endring nedover i systemet at det vil merkes. Og merkes godt. Her blir det ikke nye runder med «Yes, minister», og så er alt som før.

Og vi snakker her om endringer som ikke bare vil vare ut Trumps 4-års periode. Trump-lojalistene som nå iverksetter disse endringene tenker både 8 og 12 år frem i tid under ledelse av JD Vance når Trump trer til side. Og de som nomineres er fortsatt bare tidlig i 40-årene.

Med slike utsikter kan ikke bare byråkrater og offiserer vente ut Trump og håpe at karrierene deres skyter fart igjen når han er ute. Det er en kulturendring som vil bli forsøkt fra de nominertes side. Dette kan bli veldig interessant. Jeg håper de lykkes og har en følelse av at det faktisk kan skje store endringer.

Tulsi Gabbard får en noe mindre innflytelsesrik rolle når det gjelder å iverksette endringer for et stort antall personell. Jobben som sjef DNI er mer koordinerende inn mot presidenten enn at hun faktisk kontrollerer stillinger og policy internt i de 18 ulike etterretningstjenestene i USA.

Men hun har sittet åtte år i kongressen innvalgt for Demokratene. I 2019 antydet Hillary Clinton at Gabbard var et virkemiddel for Putin. Gabbard var og er en kritiker av det militær-industrielle kompleks og det hun omtaler som «krigshissere» i begge partiet. Hun har selv tjenestegjort som offiser i Irak.

Gabbard er hatet og fryktet i «sumpen».

Nettavisen hadde torsdag et intervju med Norges mest kunnskapsløse og uintelligente «USA-ekspert», Civita-rådgiver Erik Løkke. Han advarer mot Gabbard.

– Hun har hatt uttalelser om Putin og Russland som jeg synes er foruroligende. Blant annet har hun motsatt seg sanksjoner mot Russland. Hun har tjenestegjort i forsvaret. Men Hillary Clinton kalte henne en «Russian Asset». Jeg ville ikke brukt de ordene der, sier Løkke. 

Men han bruker nettopp de ordene ved å minne om at Clinton gjorde det. Løkke er en tosk som etterplaprer Demokratenes undergraving av Gabbard med å påstå at hun «kanskje» er «mer Putin-vennlig enn det man bør være i en sånn posisjon».

Også uttalelsene til Tom Rødseth fra Forsvarets Høyskole viser hvor fastlåst den norske institusjonelle tenkningen er.

Tom Røseth er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole. Han sier til Nettavisen i samme artikkel at «Ratcliffe og Gabbard er først og fremst lojalister og ikke erfarne embetsfolk på nivå med sine forgjengere.»

– Spørsmålet er i hvilken grad disse vil politisere sikkerhets- og etterretningstjenestene. I siste presidentperiode anklaget Trump CIA for å være politisk, altså at de leverte analyser om eksempelvis Russland som ikke sammenfalt med hans politikk, sier Røseth til Nettavisen og fortsetter:

– Det er misforstått – en etterretningstjeneste skal levere rapporter og vurderinger presidenten trenger å høre, ikke de han vil høre. En president med sine utnevnte ledere kan selvsagt gi føringer på prioritert tematikk, men skal ikke påvirke vurderingene.

Håpløst naivt

Røseth ser ikke ut til å ta innover seg hvor politisert de amerikanske forsvars- og etterretningsinstitusjonene allerede er, av de venstreorientere og Demokratene. Det er nok å vise til de 51 tidligere etterretnings- og forsvarstoppene som gikk ut i 2020 og hevdet at Hunter Biden-laptoppen var en russisk påvirkningsoperasjon.

Eller måten det er tatt ut flere tynne tiltaler mot Domald Trump under det Biden-styrte Justisdepartementet. Politiseringen av byråkratiet er allerede et faktum. Med motsatt fortegn av hva disse indoktrinerte tomskallene som blir hentet inn til å uttale seg i norske medier klarer å forestille seg.

Lykkes folk som Hegseth, Gaetz, Gabbard og den nominerte CIA-direktøren John Ratcliffe med å innsette nye folk og en ny måte å oppfatte verden og USAs interesser på, vil det ha betydelige konsekvenser også for Norges forsvars- og sikkerhetsstrukturer.

Da må også norske offiserer, etterretningsfolk og politikere kjenne sin besøkelsestid og innse at de ikke kan fremme politisk korrekt bullshit uten at det gjør oss til latter i USA.

Jeg håper den tiden kommer. Vi trenger endring i Vesten. Og vi trenger det nå.

Blir det politisering med motsatt fortegn, får vi ta den bekymringen da. Akkurat nå trengs en «reset».

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Vi misjonærene for Det gode: Trump-frykten forklart på 1-2-3

mest lest