Stadig mer forskning som når offentligheten er ikke fagfellevurdert, og systemet for kvalitetssikring er under press. Det mener professor Tove Godskesen ved Nord universitet, som advarer mot en tillitskrise i akademia.
Advarer hun mot tillitskrise i akademia.
Røvertidsskrifter og manglende fagfellevurdering
Godskesen, som er professor ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, oppdaget i fjor at hun sto oppført som forfatter av en vitenskapelig artikkel hun verken hadde skrevet eller sett tidligere. Artikkelen var publisert i et tidsskrift hun ikke kjente til.
– Selve ideen er at samfunnet skal gå til forskningen for å få svar på ulike problemer. Men dette systemet krever at vi kan stole på forskningen som publiseres, sier Godskesen i en pressemelding fra Nord universitet.
– Det kan vi ikke i dag.
Ifølge professoren er såkalte røvertidsskrifter, som publiserer falske eller mangelfulle artikler mot betaling, bare én del av problemet. Samtidig produseres det så mye forskning at det ikke finnes nok tid eller fagpersoner til å kvalitetssikre alt.
– Enhver artikkel som blir publisert, skal fagfellevurderes, altså kvalitetssikres av andre fagpersoner enn forfatterne. Men mange har ikke tid til dette, fordi det har vært en eksplosiv økning i antallet artikler som blir sendt til tidsskriftene, sier Godskesen i pressemeldingen.
Konsekvensen er at også viktig og solid forskning kan bli liggende i kø i årevis før publisering. Det kan være særlig alvorlig når forskningen gjelder medisinske gjennombrudd eller behandling av alvorlig sykdom.
Les også: EU slakter forskningskvalitet: Mangler metoder, data og pålitelighet (+)
Setter tilliten til vitenskapen på spill
Redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, deler bekymringen for utviklingen. Han mener svakt gjennomførte studier ofte får stor oppmerksomhet i mediene, mens usikkerhet og metodiske svakheter tones ned.
– Studier som er faglig dårlige, blir presentert som sikre sannheter. Det er uheldig for vitenskapens status i samfunnet, sier Stavrum i pressemeldingen.
– Jeg ser daglige eksempler på at det som fremstår som påstander, blir utlagt som sikre sannheter i media.
Les også: Ny forskning knuser venstresidens narrativ om ulikhet og livskvalitet
Han mener samtidig at seriøse forskere i større grad må delta i offentlige debatter, også når temaene er konfliktfylte.
– Vi trenger krigere som er villige til å ta opp kampen om sannheten, sier han.
Både forskere og redaktører advarer om at økende publiseringstakt, sviktende kvalitetssikring og medienes formidling av forskning samlet sett kan undergrave tilliten til vitenskapen. Spørsmålet er ikke lenger om systemet har svakheter, men hvordan tilliten kan gjenreises før konsekvensene blir større.
