Da Shurika Hansen beskriver forskjellen hun opplever mellom somaliske og norske kvinnefellesskap, treffer hun et ømt punkt i en podkastsamtalen med Jannicke Almenning. For mens somaliske kvinner ofte samles og snakker varmt om mennene sine, opplever Hansen at norske kvinner i langt større grad forventer det motsatte.
– Somaliske kvinner er veldig stolte av mennene sine. De skryter av dem, løfter dem fram. Men hvis du gjør det samme i en norsk jentegjeng, så blir du sett rart på, sier Hansen.
Hun beskriver en sosial norm der det nærmest forventes at kvinner klager.
– Det er som om det er en uting å si noe positivt. Du skal helst fortelle hva som er galt, hva mannen din ikke gjør, hva som er slitsomt.
En kultur for misnøye
Jannicke Almenning kjenner seg igjen i beskrivelsen, og mener dette ikke bare handler om enkeltpersoner, men om en bredere kultur.
– Jeg opplever det samme. Hvis du sitter og skryter av mannen din, så blir det nesten som om du bryter en uskreven regel.
Hun mener denne klagekulturen har blitt normalisert, både i sosiale sammenhenger og i offentligheten.
– Det forventes at du klager. Hvis du ikke gjør det, så virker det nesten provoserende.
Almenning mener dette sier noe om hvordan norske kvinner forholder seg til både menn og relasjoner.
– Det er blitt helt vanlig å snakke ned partneren sin. Og det skjer ofte i fellesskap med andre kvinner.
Når ros blir mistenkelig
Hansen peker på at reaksjonene ikke bare handler om uenighet, men om sosial sanksjonering.
– Hvis du sitter og sier at mannen din er flink, trygg, ansvarlig, så får du blikk. Det er nesten som om du gjør noe galt.
Almenning mener dette skaper et klima der kvinner lærer hverandre å være misfornøyde.
– Når det er klaging som gir tilhørighet, så blir det også det språket folk bruker.
Hun mener dette påvirker hvordan kvinner ser på både egne forhold og på menn generelt.
– Hvis alt du hører er hvor forferdelige menn er, så begynner du å tro det. Og da er det ikke rart at mange unge kvinner tenker at de ikke vil ha familie.
Kontrasten til somaliske kvinner
Hansen trekker frem hvordan somaliske kvinner ofte snakker om mennene sine som en ressurs, ikke et problem.
– De er stolte. De skryter. De løfter mennene sine fram, også foran andre.
Hun mener dette også påvirker hvordan mennene opptrer.
– Når menn blir sett, anerkjent og verdsatt, så vokser de i rollen sin.
Almenning er enig i at dette er et viktig poeng.
– Menn har også behov for å bli sett. Akkurat som kvinner.
Hun gir et konkret eksempel fra eget liv.
– Når mannen min har måkt snø og kommer inn og sier at det var tungt, så er det hans måte å bli sett på. Da er det viktig for meg å anerkjenne det.
Når menn mister sin plass
Ifølge Almenning er det problematisk når menn fratas arenaer der de kan føle seg nyttige og verdsatte.
– Hvis du tar fra menn alle oppgaver, alle ansvarsområder, så tar du også fra dem en viktig del av identiteten deres.
Hun mener dette ofte skjer uten at kvinner er klar over det selv.
– Mange kvinner sier at de er sterke og selvstendige og kan klare alt selv. Men da tar de også fra mannen muligheten til å være mann.
Hansen peker på at dette står i kontrast til hvordan somaliske kvinner ofte tenker.
– Der er det helt naturlig at mannen har sin rolle, og kvinnen har sin. Og det er ikke noe negativt ved det.
Barna hører alt
Begge er opptatt av hvilke signaler denne kulturen sender videre til barna.
– Når barn vokser opp og hører fedre bli snakket ned, enten det er deres egen far eller andres, så gjør det noe med dem, sier Almenning.
Hun mener dette påvirker både gutters og jenters syn på relasjoner.
– Gutter lærer at de aldri er gode nok. Jenter lærer at menn er et problem.
Hansen mener dette også former forventningene unge kvinner tar med seg inn i egne forhold.
– Hvis du hele livet har hørt at menn er late, ubrukelige eller farlige, hvorfor skulle du ønske deg et liv sammen med en?
Et valg om å snu kulturen
Almenning mener det er fullt mulig å bryte dette mønsteret, men det krever bevissthet.
– Man må faktisk tørre å være den som sier noe positivt. Selv om det føles ubehagelig.
Hun understreker at det ikke handler om å idyllisere eller tie om reelle problemer.
– Det handler om balanse. Om å ikke gjøre misnøye til en identitet.
Hansen er enig.
– Det må være lov å være stolt av mannen sin. Av familien sin. Uten at det blir sett på som naivt eller gammeldags.
Når fellesskap bygger – og river ned
Til slutt vender Almenning tilbake til det hun mener er kjernen i problemet.
– Fellesskap kan enten bygge opp eller rive ned. Akkurat nå er det altfor mye som river ned.
Hun mener kvinner har et særlig ansvar i denne sammenhengen.
– Vi kvinner påvirker hverandre enormt mye. Spørsmålet er om vi vil bruke den påvirkningen til å styrke familier – eller til å undergrave dem.