Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng varsler et hardere oppgjør med ytelsessystemet for innvandrere. Regjeringen mener for mange blir stående utenfor arbeidslivet, og at dagens ordninger i enkelte tilfeller gjør det mer lønnsomt å ikke jobbe.

Stenseng peker på at Norge ikke har lykkes godt nok med å få nyankomne raskt i arbeid. Mange kommer med lave kvalifikasjoner, svake norskkunnskaper og fra samfunn med helt andre forventninger til arbeid og likestilling enn i Norge.

Store forskjeller i sysselsetting

– Vi har ikke vært gode nok til å få folk i jobb når de kommer til Norge. For mange blir stående utenfor, sier hun til Nettavisen.

SSB-tall viser store forskjeller i sysselsetting, særlig blant kvinner fra enkelte land. Bare en liten andel syriske, somaliske og pakistanske kvinner jobber heltid, langt under snittet i befolkningen. Ifølge Stenseng undervurderes betydningen av kulturforskjeller, og hun mener det må stilles tydeligere krav allerede i introduksjonsprogrammet.

Lover flere tiltak

Samtidig mener statsråden at økonomiske insentiver er en del av problemet. Hun viser til eksempler der offentlige ytelser kan overstige forventet arbeidsinntekt for nyankomne flyktninger.

– Du går ikke ut i jobb for å tjene 500.000 hvis du kan få 600.000 uten å jobbe. Så enkelt er det, sier Stenseng, og slår fast at systemene må støtte arbeid, ikke passivitet.

Regjeringen har allerede skjerpet introduksjonsprogrammet og vil komme med flere tiltak. Stenseng avviser likevel omfattende kutt i velferden og understreker at de som ikke kan jobbe, fortsatt skal sikres inntekt. Målet er ifølge statsråden tydeligere forventninger, sterkere arbeidsretting og høyere deltakelse i arbeidslivet blant innvandrere.