– Gjennom historien har vi hatt en rekke sosialt smittsomme epidemier: Dansemanier, latterbølger, mjauende nonner, tics og tourettes, og heksebrenning. Noen ganger er det bare teater, sier samfunnsdebattanten Espen Goffeng på podcasten Wolfgang Wee Uncut.

Goffeng er skribent for Minerva, hvor han har fått publisert fem artikler av en artikkelserie på total ni artikler om psykogene epidemier.

I en fersk podcast med Wolfgang Wee, forklarer han hva sosial smitte egentlig er for noe.

– En såkalt «psykogenisk epidemi» er et sosialt smittsomt fenomen. Disse oppstår hos personer med psykiske problemer som får fysiske manifestasjoner uten at det er noe fysisk galt med vedkommende. Så sprer det seg til andre personer som observerer de fysiske symptomene.

Epidemiene kan omfattes av en lang rekke forskjellige og obskure symptomer.

– Det er knapt grenser for hva som kan være sosialt smittsom. Det kan være dansemanier, latterbølger, mjauende nonner, tics og tourettes, eller heksebrenning.

Goffeng forklarer at den sosiale smitten skjer både lokalt, nasjonalt og globalt.

– Det var en influencer i Tyskland som snakket om sine problemer med tics på sosiale medier. Det førte til at et stort antall jenter i en viss alder utviklet tics over hele Tyskland. Og de utviklet akkurat de samme symptomene som influenceren hadde. I Canada var det en annen influencer, og der utivklet man hennes tics. Og i Australia var det enda en influencer, og der var det igjen hennes tics som ble utviklet i deres befolkning.

Goffeng viser også til de mjauende nonnene i Frankrike. Det er et tilfelle av hysteri fra middelalderen som begynte med at en av nonnene i et fransk kloster uforklarlig begynte å mjaue. Oppførselen spredde seg raskt til hennes klostersøstre. Landsbyen utenfor kunne ikke unngå å oppfatte uvesenet, som ikke ga seg før myndighetene plasserte en tropp soldater utenfor klosteret å truet med å piske beboerne til spetakkelet opphørte.

– Et annet eksempel er dansesyken i Strasbourg. Der var det folk som danset til blodet rant ut av skoene deres, uten at de klarte å stanse. Dette var ikke et enkelttilfelle. Det skjedde flere andre steder i Europa.

Goffeng mener det beste eksempelet på noe man vet med sikkerhet var sosialt smittsomhet, er en episode fra 2012 i byen Le Roy utenfor New York i USA:

– I løpet av bare noen uker var det 18 jenter som brått utviklet tourettes på en ungdoms- og videregående skole. Dette førte til at en rekke fagpersoner kom for å se hva som kunne forårsake sykdomsutbruddet. Det ble blant annet sjekket om det kunne være forurensing i vannet, påvirkning av narkotiske stoffer, eller andre miljøfaktorer. Men dette ble utelukket, sier Goffeng, og fortsetter:

– Til slutt kom man frem til at det var en sosialt smittsom epidemi, etter at nesten alle jentene ble friske igjen etter kort tid.

Goffeng påpeker at det er en voldsom overrepresentasjon av jenter, spesielt i ung alder, som blir rammet av psykogeniske epidemier og sosial smitte.

– Det handler også om sosial status. I Le Roy var det en populær jente som fikk det først, og så smittet det «nedover» hierarkiet, gjerne blant litt yngre jenter som ser opp til den mest populære jenta som er litt eldre.

Goffeng tror en del av forklaringen til at enkelte utvikler symptomer, er at de får oppmerksomhet.

– For noen kan det være «kult». Man kjemper jo mot en tilstand, og det er noe man kan høste sympati og oppmerksomhet for. Kanskje man til og med slipper å gå på skolen, sier han.

Samfunnsdebattanten legger til at det kan være vanskelig å skille mellom hvem som faktisk er syke, og hvem som bare later som.

– Noen har helt klart en lidelse. Andre kan bli smittet og ha reelle vansker med å bli kvitt plagene. Mens noen bare later som, og symptomene deres er bare teater.

For å skille mellom de som faktisk sliter med reelle problemer fra de som bare later som etter å ha blitt sosialt smittet, så kan man se på hvor fort de utvikler symptomer. De som utvikler symtpomer i veldig ung alder kan oftere ha reelle problemer, mens de som veldig brått utvikler problemer, gjerne i ungdomsårene, kan oftere være sosialt smittet.

Goffeng sier videre at smittegraden i stor grad påvirkes av hvordan samfunnet møter disse sosialt smittsomme epidemiene.

– Hvordan samfunnet håndterer epidemiene, avgjør i veldig stor grad om epidemiene får spredd seg eller ikke, sier Goffeng.

Se klippet her: