Det er flertall på Stortinget for at PST kan lagre alt som skjer på det åpne internettet i Norge.
– Et steg i retning av en politistat, sier lederen av justiskomiteen, Per-Willy Amundsen (Frp) til Bergens Tidende.
I Stortinget sikrer Høyere flertall for forslaget som Ap-Sp-regjeringen la fram før jul, om endringer i Politiregisterlov.
Høyre mener at PST må få lov til å lagre, systematisere og analysere større mengder åpent tilgjengelig informasjon fra nettet.
Loven skal gi politiets sikkerhetstjeneste mulighet til å overvåke, lagre og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon. Dette kan de bruke til å lage analyser og etterretningsvurderinger, selv om hvor enkelt opplysning isolert sett ikke er nødvendig for formålet.
Per-Willy Amundsen, er kritisk til lovendringen, og mener at mars 2023 blir måneden da Stortinget «avvikler retten til privatliv».
– Det skjer uten en grundig utredning og uten en offentlig debatt. Befolkningen vet ikke hva som er i ferd med å skje, sier han, ifølge BT.
Han mener at slik overvåkning bare må skje etter en konkret vurdering og etter at domstolene har vurdert saken.
Men regjeringen mener lovendringen er nødvendig for at PST skal kunne analysere endringer i trusselbildet.
Komiteens flertall (Ap, Høyre og Sp) viser til at de forslåtte lovendringene vil styrke PSTs muligheter til å følge med på ekstremistiske digitale nettverk.
Etter en høringsrunde er lagringstiden redusert fra 15 til 5 år, men med mulighet til å forlenge til 15 år.
Sammen med Noregs institusjon for menneskerettigheter (NIM), Tekna og Advokatforeningen, har Datatilsynet advarte om at dette kan begrense ytringsfriheten, ifølge NRK.
Frp, SV og Venstre, i justiskomiteen skriver i sin innstilling at de frykter at loven vil bety et stort inngrep i retten til privatliv. De tror det vil få konsekvenser for ytringsfrihet, tankefrihet og informasjonsfrihet.
Saken skal opp til debatt og avstemmegivning i Stortinget i neste uke.