Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Det virker som om forsøk på å tiltuske seg adgang til folks datamaskiner og bankkontonumre i forbindelse med pakkepostsendinger, stadig øker. Og det er gode grunner til å tro at utro tjenere i postselskapene har noe å gjøre med denne utviklingen.

Som en flittig bokkjøper på nettet har man de siste årene merket en kraftig økning i tallet på falske eposter som gjelder pakkesendinger, særlig fra utlandet. Bestiller man ei bok på nettet, varer det ikke lenge før man får melding fra epostadresser, uten tilknytning til postselskapene, om at pakken er underveis, men at pakkeleverandøren må ha flere opplysninger fra mottakeren, eller at det kreves betaling av fraktgebyr for at pakken skal komme fram.

 Et bokkjøp hos Amazon i England i februar kan tjene som eksempel på denne trafikken. Bare noen dager etter kjøpet begynte det å strømme inn epostmeldinger om fraktgebyr og tilleggsopplysninger for at pakken skulle bli levert. Og strømmen av falske eposter fortsatte, selv etter 14. februar da det kom ei ekte melding fra Post Nord om at pakken var kommet fram til leveringsstedet, en dagligvarehandel. Det var særlig ei falsk epostmelding som gikk igjen og som lød slik: ”Din pakke er klar til afsendelse”, altså på dansk. Det stod videre at senderen av eposten trengte etasje- eller leilighetsnummer til mottakeren. Samtidig fulgte det med ei oppfordring om å trykke på et vindu i eposten,der det stod: ”Planlegg leveringen din.”       

 Selv etter at pakken var hentet, strømmet det inn falske meldinger fra en epostadresse som ikke hadde noe med Post Nord å gjøre. Til og med to uker etter pakken var hentet på utlevingsstedet, dukket det opp en annen falsk epost om at avsenderen hadde prøvd å nå mottakeren av en suspendert (sic) pakke. Eposten inneholdt også et vindu som skulle trykkes på for å ombestille så snart som mulig for å sikre at pakken ble levert. Eposten var tilsynelatende sendt fra det amerikanske transportselskapet FedEx, men uten at det som stod i adressefeltet til avsender av eposten, så ut til å ha noe med FedEx å gjøre. Denne falske eposten, som kom i begynnelsen av mars, kan ha sammenheng med bestilling av ei bok fra et forlag i Oslo noen dager før og hadde muligens ikke noe å gjøre med bokbestillingen hos Amazon i begynnelsen av februar.

BETAL FEM KRONER FOR PAKKEN

 Erfaringene viser at falske epostene helst dukker opp når man kjøper ting fra utlandet, mens pakkepost som sendes i Norge, ikke utløser tilsvarende skred av falske eposter, selv om falske eposter også dukker opp når man kjøper ting på nettet innenlands. Og personlige erfaring viser at de falske epostene særlig kommer i forbindelse med pakkepost ekspedert av Post Nord.

 Hva kan så forklaringen være at man ved kjøp på nettet får eposter fra svindlere? De må på en eller annen måte vite at det blir sendt pakker fra en adresse til en annen. De som har kunnskap om postsendingene, er de som sender pakken, og det selskapet som transporterer pakken fram til adressaten. Det er lite trolig at opplysninger om pakkene kommer fra senderne av pakkene.

Mer trolig er det at opplysningene kommer fra det selskapet som besørger transporten, altså selskaper som Posten Bring og svenske Post Nord, de to største postselskapene på det norske markedet. Opplysningene kan neppe komme fra andre enn folk som arbeider i disse selskapene eller i distribusjonssentralene for postpakkene. Og det er grunn til å tro at de som besørger opplysninger om postsendinger til utenforstående interessenter, tar seg betalt for tjenesten eller på andre måter opererer i ledtog med svindlerne. Hvor stort dette problemet er, finnes det knapt med opplysninger om. I avisa Strilen kunne man 4.april i 2018 lese at: ”Mange Bring- og Post Nord-kundar har i et siste fått melding om å henta og betala ut pakker som ikkje eksisterer. I tekstemeldinga, som ser ut som om ho er frå Bring eller Post Nord, blir kundene bedne om å betala fem kroner i manglande porto for å få utlevert pakken. –Dette er rein svindel, seier Post Nord.”

 SELGER UAVHENTEDE PAKKER

 Det er ikke bare falske postpakkemeldinger som plager postkunder. Mange postpakker blir liggende uavhentet på utleveringsstedene, som ofte er dagligvarehandler. Særlig gjelder dette pakker fra utlandet. Å returnere disse pakkene blir for dyrt, så postpakkeleverandørene har derfor inngått avtaler med avsenderne om at pakkene kan selges videre. Post Nord og Helthjem har inngått slike avtaler, ifølge Åndalsnes Avis. I september i fjor hadde avisa et intervju med Roger Nilsen i selskapet Pop Up Norway som har en avtale om å overta uhentede postpakker fra de Post Nord og Helthjem. I Kristiansand i fjor sommer solgte han 8.000 slike uavhentede postpakker ved Dyreparken i byen.

Alle pakkene selges uåpnet til samme pris, og de som kjøper dem, kjenner ikke til innholdet som kan være fra gullringer, verdt flere tusen kroner, til juggel av liten verdi, stod det i Åndalsnes Avis.

 Avisa Varden hadde i juli i fjor en reportasje om en butikk i Kristiansand som i løpet av ei helg hadde solgt over tusen uavhentede postpakker. Slike pakker kan innholde alt fra videokameraer til plastmapper, fortalte butikksjefen til avisa. Å kjøpe slike ”forundringspakker”, for så å gjøre video-opptak av utpakkingen, er blitt populært på sosiale medier som Tiktok. Ei kvinne, som avisa snakket med, fortalte at hun hadde hatt 370.000 visninger på Tiktok av ei slik utpakking.    

POSTPAKKER FORSVINNER

Flere ganger de siste årene har også alarmen gått over pakker som forsvinner fra postboksene til folk. Eller det kan være pakker som ikke havner i postboksene, selv om folk får meldinger fra leverandørene om at pakkene er kommet fram og skal ligge i postboksene. Og det hender også at pakker, som er lagt ut til henting i butikk, forsvinner.

 Jærbladet hadde i fjor sommer en reportasje om postpakker som hadde forsvunnet på Orre i Rogaland. Der forsvant så mange pakker at det ble opprettet ei Facebook-gruppe som skulle se om det er var noe systematikk i forsvinningene. Gruppa fant ut at over 50 pakker hadde blitt borte. Et fellestrekk ved forsvinningene var at mottakerne ikke fikk melding fra postselskapene om at pakkene var klare til å bli hentet. Da folk gikk inn på nettet og sporet pakkene med sporingskoden, fikk de beskjed om at pakkene lå i postboksen. Men fra postselskapene fikk de melding om at så lenge som pakkene ble registrert som levert, regner postselskapene seg som ferdig med leveringsjobben.

 Avisa snakket med representanter for de tre postselskapene, som alle beklaget at pakker forsvinner, men de sa også at det er få pakker som blir borte. Pressekontakt i Helthjem, Synne Haugrønning Braa, sa at selskapet har erstatningsordninger for tapte pakker, men at problemer er lite. 99,9 prosent av pakkene som selskapet befordrer, kommer fram, opplyste hun til avisa.  

I forhold til de mange millioner av postpakker som årlig blir distribuert av postselskapene her i landet, er ikke svinnet stort. Og det er kanskje ikke så mye selskapene kan gjøre med denne saken. Men når det gjelder svindelen med falske eposter for å få folk til å slippe inn datavirus på sine datamaskiner og dermed adgang til å tømme folks bankkontoer, ser det ut til at selskapene ikke gjør noe som helst. Og det kan ha langt større konsekvenser enn postpakker som ikke kommer fram. Så det ser derfor ut til at man bare må godta falske eposter i forbindelse med pakkepostsendinger på samme måte som man bare må godta alle falske eposter fra kryptiske avsendere som gir beskjed om at man må oppdatere sine bankidentiteter eller fornye abonnementer på tjenester som man ikke har og som man i flere tilfeller ikke engang vet eksisterer.

I disse dager sendes det ut skattemeldinger fra Skattedirektoratet om restskatt eller skatt til gode, og samtidig yrer det med falske eposter med oppfordring om å trykke på medfølgende lenker og vinduer. Hvor mange som biter på, er det ingen som har oversikt over, men det er nok en del som vil få en «bankkonto-bakrus» i tida framover.  

Skribenten har forelagt saken for Posten og Post Nord for å få en kommentar, uten å få svar. 

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Politisk korrekt mobilisering mot høyre-populisme i Europa