Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Økt oppslutningen om høyrepopulistiske og konservative partier i Europa gjør at det politiske etablissementets alarmklokker ringer og varsler aksjoner mot det som de politisk korrekte kaller den høyre-ekstreme demokrati-trusselen.
Og det er i den politisk korrekthetens høyborg, Tyskland, at mobiliseringen mot høyresiden er mest omfattende og gir seg sterkest utslag. Nylig skrev avisa Süddeutsche Zeitung at den tyske sikkerhetstjenesten vil klassifisere partiet Alternativ für Deutschland (AfD) som ekstremistisk. Det tyske journalistforbundet fulgte opp og oppfordrer sine medlemmer til å omtale partiet med et slags giftstempel, som ligner advarselen på sigarettpakkene. På et katolsk bispemøte i Augsburg forleden, advarte biskopene mot politisk høyre-ekstremisme og sa at AfD er uforenlig med det kristne verdensbildet. I den senere tiden har også det politiske etablissementet og allierte medier støttet opp om store demonstrasjoner mot AfD i flere tyske byer, med hundretusenvis av deltakere.
Den tyske innenriksministeren, Nancy Faeser, presenterte nylig en ”tiltakspakke” som omfatter bruk av strafferett og de hemmelige tjenestene mot dem som ”forhåner staten”. Medier som BBC, Politico og France 24 tolket dette som en et dårlig skjult angrep på AfD. Den tyske nettavisa NIUS skriver at Faeser vil mobilisere bankvesenet, slik at det å gi penger til partiet, kan få sikkerhetsmyndighetene til å aksjonere.
Om de tyske myndighetene ønsker å innføre forbud mot det som er landets nest største parti på meningsmålingene, kan de ha dekning for det i den tyske grunnloven, som forbyr ekstremistiske partier. Men da må AfD defineres som et slikt parti, noe som også ser ut til å være målet til Nancy Faeser & co. Likevel er det ikke sikkert at de vil få støtte fra den tyske forfatningsdomstolen i Karlsruhe. At et forbud likevel er et utbredt ønske i det tyske etablissementet, er hevet over enhver tvil, selv om AfD er et utvetydig demokratisk parti som slutter opp om den tyske konstitusjonen og demokratiet. Partiet følger de demokratiske spillereglene, men er imot den destruktive innvandrings- og asylpolitikken som i stor grad styres av EU. Og EU viser ingen vilje til å stanse millionstrømmen av velferdsmigranter som årlig tar seg over grensene til EU, og som skaper alskens problemer i populære mottagerland som Tyskland.
Velferdsmigrasjonen inn i EU ligger nå på samme nivå som i toppårene 2015-16. Antall asylsøkere til EU, Sveits og Norge nådde, ifølge tall fra EUs asylbyrå (EUAA), 1,14 millioner i 2023, en økning på 18 prosent sammenlignet med året før, melder Reuters. Asylmigrasjonen i fjor ble dermed den høyeste siden den store migrasjonsbølgen i 2015/16, og bare hårfint under tilstrømningen i 2016 – i praksis på samme nivå. Ifølge Eurostat kom det 1,17 millioner asylsøkere til EU, Sveits og Norge i 2016.
En ustoppelig asylmigrasjon
Lederen for EU’s grensekontroll, Frontex, nederlenderen Hans Leijtens, sa nylig til avisa Welt am Sonntag at det ikke er mulig å stanse migrasjonsstrømmen. Det er en uttalelse som samsvarer med den politikken og de holdningene som preger EU-kommisjonen og andre sentrale EU-organer. Den tidligere lederen for Frontex, Fabrice Leggeri, har i protest mot denne politikken sluttet seg til det innvandringskritiske partiet Rassemblement National i Frankrike, ledet av Marine Le Pen.
«Vi er bestemt på å kjempe mot migrasjonen som setter oss under vann, og som EU-kommisjonen og «eurokratene» ikke anser som et problem, men som et prosjekt. Jeg har vært vitne til dette,» sier Leggeri til avisa Journal du Dimance. EXCLUSIF : Fabrice Leggeri, ancien patron de Frontex, rejoint Bardella (lejdd.fr) I sin tid som Frontex-sjef fikk han beskjed av EUs innenrikskommissær Ylva Johansson (fra Sverige) om at «jobben din er å få migrantene inn i EU fordi de kommer av kjærlighet». Med sin mangel på forståelse av konsekvensene av EU’s politikk føyer hun seg pent inn i rekkene av politisk korrekte EU-politikere som fra et kritisk synspunkt heller burde vært underlagt psykiatrisk observasjon og mental utredning enn å drive med EU-politikk.
Den EU-styrte velferdsmigrasjonen til Tyskland skaper forhold i landet som til forveksling ligner på forholdene i Frankrike og Sverige, der importert klaner har skapt alternative autoriteter som langt på vei utfordrer statsmakten. De offentlige autoritetene blir utfordret og satt ut av spill ved at klankriminalitet sprer seg inn i offentlig virksomhet og lovlig næringsvirksomhet. Politisk motstand og kritikk av denne klanvirksomheten erklæres av de politisk korrekte elitene som diskriminering, selv om denne utviklingen av parallellsamfunn er gått så langt at det også fører til verbale reaksjoner hos de politisk korrekte myndighetene. Den vedvarende immigrasjons-analfabetismen i NRK (inyheter.no)
Ekstrem-stempling av bøndene
Den engelske sosiologen Frank Furedi har sett nærmere på hvordan de politisk korrekte elitene i Europa og deres samarbeidspartnere i mediene identifiserer og stempler høyrepopulistiske og konservative partier som høyre-ekstreme og fascistiske for å få dem fjernet fra det politiske kartet. Og i land som Sverige og Tyskland har de langt på vei lyktes i sine politiske forsetter. Selv om Sverigedemokratene er Sveriges nest største parti, er partiet så bannlyst at de ikke får lov å være med i noen regjering. AfD i Tyskland er blitt så politisk tilsvinet med beskyldinger om høyre-ekstremisme og nazisme at ingen andre partier vil ha noe med partiet å gjøre. Slik går man altså fram i det ”demokratiske” Sverige og Tyskland mot sine motstandere og kritikere i beste ”demokratiske ånd”.
Den siste utviklingen på dette området et at de politisk korrekte elitene i sin mobilisering mot høyrepopulismen forsøker å klistrer det såkalte ekstrem-høyre til de omfattende bonde-protestene som for tiden går for seg i mange EU-land. I tillegg til å utdefinere den politiske høyresiden ved å stemple den som udemokratisk og fascistisk, beskyldes høyresiden nå også for å utnytte bondeprotestene til politiske og udemokratiske formål.
Ifølge Frank Furedi var flere medier kjapt ute og slo alarm om bondeprotestene som en trussel fra ekstrem-høyre. Politico meldte at ekstrem-høyre har om mål å bruke bøndenes raseri for å komme seg til makt i Europa. France 24 meldte at ekstrem-høyre høster av bøndenes sinne, og BBC at ekstrem-høyre i Tyskland søker å fremme revolusjon gjennom bøndenes protester. Men demonstrasjonene i land som Belgia, Frankrike, Nederland, Polen, Spania og Tyskland er et resultat av en jordbrukspolitikk som tar levebrødet fra bøndene. Den politiske makta i de aktuelle landene begrunner og legitimerer sanksjonene mot bøndene med at jordbruket er en klimatrussel på grunn av utslipp av klimagasser fra kveg og dyrket mark. Men som Furedi skriver: Tror disse journalistene at Europas bønder trenger å bli oppildnet av agitatorer fra ekstrem-høyre for å unngå og miste levebrødet?
Ekstrem-høyre er, ifølge Furedi, blitt en normalisert betegnelse på høyrepopulistiske og konservative partier for å kunne kvele deres motstand mot klimapolitikken og innvandringspolitikken som kjøres fram av EU-kommisjonen og de politiske elitene i medlemslandene. Og som Furedi påpeker, dette er et bevisst forsøk på å skape politisk hysteri mot konservative og høyrepopulistiske partier. Europa-rådet har gitt ut en undervisningsmanual der det blir påpekt at det kan bli nødvendig å begrense ytringsfriheten til enkelte grupper for å møte de problemene som nasjonalistiske partier skaper. For Furedi er dette enda et tiltak for å kverke politisk opposisjon ved hjelp av antidemokratiske midler. Og slike tiltak blir legitimert ved å vise til at undertrykking av annerledes tenkende egentlig ikke er undertrykking, fordi motivene er ”oppriktige og menneskevennlige og tjener det gode”. Fra et slikt politisk korrekt synspunkt blir antidemokratiske metoder for å ”berge demokratiet” sett på som en fornuftig og demokratisk framgangsmåte og ikke noen motsigelse (contradiction in terms).
Frykter høyrebølgen
Det politisk korrekte demokrati-hysteriet ser ikke ut til å hindre høyre-populistiske partier fra å være på frammarsj i så å si hele Europa. Og det er særlige ungdommer som søker til den politiske høyresiden i sentrale europeiske land. Under valget i Italia i 2022 stemte halvparten av de unge velgerne på høyre-partiene Fratelli d’Italia, Forza Italia og Lega Norte.
I det siste franske presidentvalgets andre runde stemte nesten halvparten av de unge stemmegiverne på Marine le Pen. I Spania har det høyrepopulistiske partiet Vox størst oppslutning hos ungdommene mellom 18 og 24 år utenfor de største byene. I Sveriges siste riksdagsvalg fikk Sverigedemokraterna 22 prosent av stemmene til førstegangsvelgerne. I valget til den lovgivende forsamlingen i Nederland nylig fikk Gert Wilders Frihetspartiet flest stemmer og ble det største partiet i landet. Som leder for et stigmatisert, politisk ukorrekt parti har Wilders har inntil siste valg vært utelukket fra enhver form for regjeringssamarbeid.
Også Norge er ”hjemsøkt” av høyrebølgen. Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at bare 7 prosent av menn under 25 år stemte på Arbeiderpartiet ved siste valg, mens til sammen 58 prosent stemte på Høyre og FrP. I en rapport fra Opinion siste høst går det fram at halvparten av unge menn føler at de ikke kan si det de mener fordi det kan oppfattes som politisk ukorrekt. Den politiske korrekthetens diktat ser med andre ord til å manifestere seg så sterkt at noen er begynt å reagere. Den samme tendensen ser man i Danmark og Sverige.
Framgangen for populistiske partier forklarer frykten hos de politisk korrekte elitene for at den høyrepopulistiske delen i Europa-parlamentet i Bryssel skal bli så stor at den kan skape problemer for politikken til EU-kommisjonen og andre sentrale EU-organer. Det skal som kjent være valg til Europa-parlamentet til sommeren.
Det er ett land der de konservative og høyrepopulistene har gått tilbake. Det er i Polen, der det kristenkonservative partiet PiS tapte valget på tampen av fjoråret, og der den EU-vennlige Donald Tusk, fra partiet Borgerplattformen, ble ny statsminister. Og som vinner av valget, sa Tusk at han vil gjenreise (sic) demokratiet i Polen. Han er allerede i god gang med å fjerne spor etter den forrige regjeringen, som av EU-kommisjonen i Bryssel og resten av de politiske elitene i EU ble stemplet som udemokratisk og en trussel mot rettssikkerheten.
Kaotisk «demokrati-gjenreising»
”Demokrati-gjenreisningens” mange tiltak har skapt politisk sirkus og kaotiske forhold i Polen.. Donald Tusk har blant annet avsatt ledelsen i statskringkastingen og tatt den av lufta og sørget for at flere medier er slått konkurs ved å fjerne statlig mediestøtte. Begrunnelsen til Tusk er at disse medieselskapene var propagandakanaler for det forrige regjeringspartiet PiS.
Han ønsker også at det polske parlamentet skal opprette en spesialdomstol for å etterforske sentralbanksjef Adam Glapinski, som står det nåværende opposisjonspartiet, Lov- og retteferdighetspartiet (PiS), nær. Begrunnelsen for etterforskningen var at sentralbanksjefen satte ned renta like før valget i fjor høst, noe Tusk mener ble gjort for å hjelpe PiS til å vinne valget. I januar ble den polske riksadvokaten byttet ut, og lederen for det statlige olje- og gass-selskapet er sagt opp.
I januar ble også to PiS-medlemmer arrestert av politiet etter at de hadde søkt tilflukt i presidentboligen til Polens president, Anderzej Duda. Det var en foreløpig ende på en politisk farse og tullferd der det har vært att og fram med dommer og benådninger. De to PiS-politikerne er parlamentsmedlemmene Mariusz Kaminski og hans sekretær Marcin Wasek, som i sin tid var henholdsvis leder og nestleder for Polens antikorrupsjonsbyrå. De to ble dømt for maktmisbruk i 2015 men ble benådet av president Duda i samme år, kort tid etter at PiS hadde kommet til regjeringsmakten. Etter noe fram og tilbake mellom polsk høyesterett og den polske forfatningsdomstolen ble benådningen omgjort av polsk høyesterett i fjor. Saken ble åpnet på nytt, og Kaminski og Wasik ble igjen dømt til to års fengsel, nå sist desember. De to søkte tilflukt i presidentpalasset mens Duda påstod at benådningen fremdeles gjaldt, Det ble ikke tatt til følge, og titusenvis av demonstranter gikk ut i gatene i protest mot fengslingen.
Polens nye kulturminister, Bartlomiej Sienkiewicz, har bestemt at den polske politisk ukorrekte kunstneren Ignacy Czwartos ikke får være med på utstillingen til Polen på Biennalen i Venezia. Fra å være en mann som trykket handa på Bibelen da han sverget troskap mot Polens lover, har Donald Tusk kommet til at det er greit å kopiere atferden til ledere i en banan-republikk for å berge ”demokratiet” i Polen, skriver Furedi på sin Substack-side.
Får 137 milliarder Euro
Fra opposisjonen er det reist spørsmål om disse utrenskingene er i overensstemmelse med den polske forfatningen. Men Tusk ønsker også å bytte ut lederen for den polske forfatningsdomstolen, Julia Przylebska, og de øvrige medlemmene av domstolen, som ble innsatt i årene da PiS satt med makten, fra 2015 til 2023.
Det er ikke bare i toppen av det polske rettssystemet at Tusk ønsker utskifting. Han vil også skifte ut dommerne i landets domstoler, som teller vel 2.000. EU støtter Tusk helt og holdent i de juridiske utrenskningene. Det organet som utpeker dommere i Polen, KRS, ble, ifølge EU-kommisjonen, under forrige regjering gjort til et politisk organ som kommisjonen mener har ødelagt den polske rettsstaten. Uavhengige domstoler er en betingelse for at EU-retten blir fulgt, har EU-kommisjonen påpekt.
Mens PiS mener at tiltakene til Tusk er et angrep på den polske grunnloven og at polske lover kommer først, mener EU-kommisjonen at EU-lovene har forrang framfor polske lover. EU beskylder Polen for å ha brutt med rettsstatlige prinsipper under PiS-regjeringen. Men nå er EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, imponert over tiltakene som Tusk har satt i verk for å ”gjeninnføre rettsstaten” i Polen. Og som takk for innsatsen annonserte von der Leyen nylig at Polen skal få tilgang til de 137 milliarder euro som ble fryst da PiS-regjeringen styrte landet.
Beskyldningen mot PiS for å undergrave demokratiet i Polen blekner en del når man ser hvordan Donald Tusk går fram for å eliminere ”restene” etter PiS-styret, som altså varte fra 2015 til og med 2023. Overgangen fra PiS-styret til dagens regjering under Tusk har gått etter de demokratiske spillereglene, mens det opplagt er grunnlag for å stille en del spørsmål til det demokratiske i Tusk sin framgangsmåte. Den politiske korrektheten stiller likevel ikke spørsmål til egen teori og praksis fordi folk med denne ideologien har en selvoppfatning som tilsier at de er verdens frelsere og bærere av den høyeste og den universelle moral. Nå kan det også være at Polen og landets politikere sitter igjen med noe bunnfall fra den kommunistiske tiden som gjør at de ikke er klar over sine demokratiske forpliktelser i det moderne Polen, et katolsk Polen som fremdeles ser ut til å være ganske bundet av feudale tradisjoner som nok ble ganske godt konservert i den kommunistiske, sovjet-styrte epoken.
Totalitær politisk korrekthet
Tusk har gitt etter for EU-kommisjonen og von der Leyen i spørsmålet om Polen skal bøye seg for EU-lovene og ikke la landets egne lover og rettsbehandling komme først. Derimot ser Tusk ut til å nekte og underordne seg EUs asylpolitikk som har ført til den ukontrollerte og massive velferdsmigrasjonen særlig til land i Nord- og Vest-Europa blomstrer som aldri før. I en uttalelse nylig sa Tusk at den ukontrollerte innvandringen til Europa er et spørsmål om den vestlige sivilisasjonen skal overleve eller ei.
Og på dette punktet har Tusk full støtte fra Ungarns statsminister, Viktor Orban, som også er leder for det nasjonalkonservative partiet Fidesz. Partiet vant siste valg i Ungarn (2022) med overveldende flertall, noe som ikke har holdt EU-kommisjonen fra å beskylde Orban & co for å undergrave demokratiet. Orban på sin side har utvetydig gitt beskjed om at Ungarn ikke vil dele skjebne med Vest-Europa som oversvømmes av migranter på en slik måte at Orban mener de vest-europeiske samfunnene endres og livet til de innfødte påvirkes negativt.
Nylig reagerte EU på at Ungarn har vedtatt en lov som skal hindre utenlandsk innblanding i ungarske valg. Utenlandske NGO’er ga, foran valget i 2022, 10 millioner i støtte til opposisjonspartier og medier på venstresiden. Pengene kom i stor grad fra USA-organisasjonen, Action for Democracy, som milliardæren Georg Soros står bak. EU mener at den ungarske loven bryter med EU-lovgivingen på områder som demokrati, politiske rettigheter til EU-borgerne, retten til privatliv og vern av personopplysninger. EU truer med å bringe det ungarske lovvedtaket inn for EU-domstolen.
Den politiske utviklingen i Europa de siste årene er en indikasjon på at stadig flere er lei av den autoritære EU-liberalismen, fordi folk ser klarere de samfunnsdestruktive og antiliberale trekkene til den politiske korrekte politikken. Men med den enorme innflytelsen som den politiske korrektheten har på opinionen gjennom skoleverk, utdanning, medier og innflytelsen til de mange NGO’ene, er det usikkert hvor stort politisk gjennomslag høyre-trenden vil få i årene framover.
Mot den framvoksende opposisjonen av regimene i Vest-Europa, viser den politiske korrekthetens sitt stygge, totalitære ansikt gjennom de tiltakene som blir satt i verk for å kvele kritikk. Det er uråd å si hvor stygt det kan bli før det muligens skjer en omlegging av den ødeleggende politikken som sosialt og økonomisk er i ferd med å ruinere flere av landene i EU og i EØS-området. Det mest sannsynlige er at dagens utvikling vil fortsette, så rådet til folk flest bør være å ”spenne fast sikkerhetsbeltet”, før krasjet kommer.
Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
De politisk korrekte: Trump blir vår tids Hitler