Kinas økonomi vokste med 4,3 prosent i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge landets statistikkmyndigheter. Financial Times omtaler dette som en av de laveste kvartalsvise vekstratene siden dagens BNP-statistikk ble innført på begynnelsen av 1990-tallet, med unntak av perioden under koronapandemien.
Veksten er lavere enn myndighetenes mål for 2026 på mellom 4,5 og 5 prosent, og innebærer en nedgang fra første kvartal, da veksten var 5 prosent. Avisen peker på svakere privat forbruk, fallende investeringer og en langvarig nedgang i eiendomsmarkedet som sentrale utfordringer.
Sterk importvekst
Tallene viser også at detaljhandelen økte med 1 prosent i juni sammenlignet med året før, mens investeringene i anleggsmidler falt med 5,7 prosent i første halvår. Industriproduksjonen steg samtidig med 5,3 prosent.
– De månedlige tallene tegner et dystert bilde på tvers av økonomien, sier Lynn Song, sjeføkonom for Kina i ING.
Financial Times viser også til at Kinas eksport økte med 27 prosent i juni, men at sterk importvekst bidro til at nettoeksporten fortsatt hadde en negativ utvikling. Flere økonomer peker samtidig på at det lenge har vært spørsmål om hvor godt de offisielle BNP-tallene gjenspeiler den faktiske økonomiske aktiviteten.
Arbeider med å styrke innenlandsk etterspørsel
– Det lavere vekstmålet har gitt myndighetene større rom til å erkjenne den faktiske situasjonen, men tallene bør ikke tolkes som et tegn på at økonomien plutselig bremser kraftig opp, sier Julian Evans-Pritchard, Kina-økonom i Capital Economics.
Ifølge Financial Times illustrerer utviklingen de økende utfordringene kinesiske myndigheter står overfor i arbeidet med å styrke innenlandsk etterspørsel, samtidig som landet håndterer svakere investeringer og et krevende internasjonalt handelsklima.
