Valget ga en solid rødgrønn seier. Noen velstående nordmenn varslet at de ville forlate landet, mens andre tok det mer med ro. Men ifølge Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets, har verken valg eller regjeringsskifter hatt avgjørende betydning for norsk økonomi på kort sikt.

– Ser du tilbake i historien, så finner du ikke så enkelt igjen effektene av regjeringsfargen, verken på økonomien, på syklen opp og ned, eller på markene, valutakurser eller aksjekurser, sier han i en podkast hos iNyheters Ole Asbjørn Ness.

Han understreker at på lang sikt betyr politikk alt, men at det ikke er enkelt å se sporene av regjeringsfarge i økonomiske nøkkeltall. Markedene reagerte da heller ikke nevneverdig på valgresultatet.

Krisefortellingen holder ikke

De siste årene har deler av opposisjonen og flere kommentatorer hevdet at norsk økonomi er i ferd med å kollapse. Andreassen mener det er en feilaktig beskrivelse.

– Beskrivelsen at Norge har kjørt i grøfta, den holder ikke.

Han peker på at lønningene har steget mer enn prisene, slik at reallønnen nå er høyere enn noen gang. Arbeidsledigheten er svært lav, og det finnes flere ubesatte stillinger enn arbeidsledige. Industrien har levert rekordresultater, mye takket være en svak kronekurs.

– Disponibel kjøpekraft til en gjennomsnittlig nordmann er nå tilbake der den var på toppen i 2021. Arbeidsledigheten er svært lav. Industrien i Norge har aldri hatt bedre driftsresultater enn de har hatt de siste par årene.

Andreassen erkjenner at bygg- og eiendomsnæringen har hatt det tøft på grunn av renteøkninger, men mener dette ikke endrer helhetsbildet.

Skatt og usikkerhet

En rød tråd i intervjuet er hans syn på skatt. Han mener problemet ikke først og fremst er nivået, men hyppige endringer som skaper utrygghet for investeringer og langsiktige beslutninger.

– Hadde du bare 48 måneder til neste valg, og skulle du da ta en beslutning på investeringer, da hjelper det ikke å ha 48 måneder foran deg hvor du tror formuesskatten er lavere eller du har en exitskatt eller hva det måtte være. Du må ha noe som kan bli stående lenger enn det.

Andreassen etterlyser et bredt skattekompromiss, lik pensjonsreformen, som kan stå seg over tid. Han ser for seg en formuesskatt som favner bredere, men med lavere sats, kombinert med langt høyere bunnfradrag.

– Jeg ville tatt bort alle rabattene. All formue gikk inn, og så ville jeg satt satsen ned til et sted mellom en kvart og en halv prosent. Og så ville jeg hatt et betydelig løft i bunnfradraget. For meg kunne det gått en tiddobling.

Han tar også til orde for en gjennomgang av boligbeskatningen, som han kaller «fullstendig tosket økonomisk og helt urettferdig».

Elbilsubsidier og særnorske fordeler

Andreassen mener Norge bør redusere skattefordelene for elbiler.

– Jeg har foreslått i mange sammenhenger at du reduserer betydelig skattefordelene for elbiler. Ikke fordi jeg ønsker at folk skal kjøpe bensinbiler, men fordi det er på tide nå å vurdere om vi skulle hatt høyere skattlegging av dyre biler. Og da ville elbilfordelene bli redusert.

Han anslår at det kan frigjøre flere titalls milliarder kroner som kan brukes til å redusere inntektsskatten for folk flest.

Klimapolitikken – rasjonelle valg eller symbolpolitikk

En annen stor utfordring er klimapolitikken. Norge har sluttet seg til mål om å kutte 70–75 prosent innen 2035. Kostnadsanslagene varierer dramatisk, fra Fremskrittspartiets beregning på 170 milliarder kroner årlig til analyser som antyder 500 milliarder.

– Jeg tror vi skal avideologisere, ta ned konfliktnivået. Se mer på realitetene. Vi må veldig kjølig og økonomisk-rasjonelt velge de billigste tiltakene først.

Han mener Norge bør integreres i det europeiske kraftsystemet, men advarer mot dyre og lite lønnsomme prosjekter som bunnfast havvind.

– Jeg tror ikke at kostnadene kommer opp i 500 milliarder kroner i året. Det er mange ting som kan gjøres uten høye kostnader.

Oljefondet og norsk særstilling

Andreassen minner om at norsk velstand i dag i liten grad avhenger av nye oljeinntekter.

– Vi kunne ha skrudd av sokkelen i morgen, og staten kunne fortsatt ha brukt 500–600 milliarder kroner hvert eneste år til evigheten. Det er ikke et land i verden som kan dekke opp en fjerdedel av de offentlige utgiftene ved gratis penger fra et fond.

Han peker på at størstedelen av verdiene i oljefondet kommer fra avkastning i finansmarkedene, ikke fra nye innskudd. Men han advarer om at fondet også innebærer risiko, særlig hvis internasjonale forhold endrer seg.

Polarisering som trussel

På spørsmål om Frankrikes økonomiske problemer peker Andreassen på polariseringen som et felles trekk i flere vestlige land.

– Vi har sett at polarisering, folk har blitt dratt ut på fløyene, og en ny medievirkelighet gjør at samfunnet kan være dårlig rustet til å gjøre de kompromissene som er nødvendige for å få samfunnet til å fungere.

Han trekker paralleller til USA, der Republikanere og Demokrater står steilt mot hverandre, og til Frankrike, hvor sentrum har smuldret opp.

– Alternativet til kompromiss er helt håpløst, og derfor gir jeg ikke opp.

Fremtidsutsiktene – renter ned, reallønninger opp

Hvordan ser norsk økonomi ut ett år frem i tid? Andreassen er optimist.

– Jeg tror nok at rentenivået vil komme litt ned, og det vil hjelpe mange som har gjeld. Realønningene kommer til å stige. Prisveksten er langt lavere enn lønnsveksten, og det kommer til å være tilfelle også neste år.

Han tror statsministeren om ett år vil kunne vise til økt reallønn, lavere renter og en norsk økonomi som består, mens verden rundt er mer usikker.

– Norsk økonomi har vært i helt grei stand. Alle vil misunne oss. Det er ikke mange som mener at de selv har en bedre økonomi for folk flest, og landet samlet, enn den vi har i Norge.

Gjennom intervjuet går ett budskap igjen: Norsk økonomi er langt sterkere enn fortellingen tilsier. Samtidig er veien videre krevende. Skatt, klima og energipolitikk skaper konflikter, men Andreassen insisterer på at løsningen ligger i kompromisser som kan stå seg over tid.

– Jeg er en kompromissmann, for jeg vet at sannheten er verken på den ene eller andre siden. Regjeringene kommer og går, men vi må sørge for at en del ting ikke endrer seg i takt med at den ene regjeringen går og den andre kommer.