Dette er en kommentar.

Av og til må noen gjøre møkkajobbene, ta en for laget. Idag kom et bidrag fra meg. Jeg led meg nettopp gjennom statsmnister Jonas Gahr Støre sin pressekonferanse hvor han lanserte «Plan for Norge». Jeg har også lest hans ytterste korte og substansfattige plan.

Jeg har med dette gjort min samfunnsplikt. Ingen andre behøver. Planen er fjas, pressekonferansen var tøv, og «Plan for Norge» er noe av det enkleste og minst planmessige jeg har lest. «Uplan for Norge» er en bedre beskrivelse.

Enkelt sagt så er planen stappet med selvfølgeligheter, og konsekvent så mener Støre at å nevne målet, det er poltikk godt nok i selv. 130 000 boliger skal kunne bygges. Hvordan? Vel, la oss ikke bry oss med detaljer. Eller merk denne fantastiske formuleringen om innvandringspolitikk: «Innvandring har gjort Norge til et mer mangfoldig samfunn. Samtidig kan ikke Norge ta imot flere enn vi klarer å integrere. Innvandringspolitikken skal være kontrollert, rettferdig og bærekraftig.»

Kanskje det finnes en konkret mening i den formuleringen, men den er isåfall ikke formulert.

«Til lags åt alle kan ingen gjera», sa Ivar Aasen. Men Støre forsøker.

Regjeringens plan for Norge er et dokument preget av bullshit, tåkeprat og politisk PR-språk snarere enn konkret politikk.

Min ikke ta mine ord for god fiks. For å teste denne påstanden lastet jeg dokumentet opp i ChatGPT og ba modellen analysere teksten for uklart, sirkulært, selvsagt og vakuøst språk.

Resultatet var entydig: store deler av planen består av formuleringer med lav informasjonsverdi og høy retorisk temperatur.

Eller som ChatGPT skriver: «Her er en lang liste med språklige eksempler fra Regjeringens plan for Norge 2025–2029 som er uklare, diffuse, sirkulære, selvsagte eller minner om «bullshit-språk» — altså formuleringer som har lav konkret informasjonsverdi og høyt retorisk innhold. Jeg har gjennomgått dokumentet og plukket ut formuleringer som typisk kjennetegner tåkeprat.
Regjeringen.no

📌 Uklare og vage hovedpåstander (intro)

«Når vi skaper trygghet for fremtiden, åpnes muligheter for alle.»
– Vag metafor uten klar definisjon av trygghet eller muligheter.
Regjeringen.no

«Regjeringens plan for Norge bygger på styrken i de små forskjellene, den høye tilliten og de sterke fellesskapene som kjennetegner landet vårt.»
– Generisk og poetisk formulering som ikke sier hva som skal gjøres.
Regjeringen.no

«Ved å gjøre vår plikt før vi krever vår rett, og ved å skape mer og dele bedre, styrker vi både tryggheten og mulighetene – sammen.»
– Retorisk og sirkulær; ingen konkret politikk.
Regjeringen.no

📌 Uforpliktende målformuleringer

«Regjeringen vil skape trygghet for økonomien – gjennom ansvarlig økonomisk styring.»
– Høyt nivå; ingen tall, ingen definisjon av ansvarlig.
Regjeringen.no

«Vi har nådd et vendepunkt i økonomien.»
– Uklart; spesielt hva menes med vendepunkt her?
Regjeringen.no

«Regjeringen vil jobbe for et likestilt og inkluderende arbeidsliv…»
– Noe alle kan være enige i, men hvordan?
Regjeringen.no

«…stille opp for de som ikke er i stand til å arbeide…»
– Vag omsorgsfrase.
Regjeringen.no

📌 Vage formuleringer i prioriteringer

«…legge til rette for at det kan settes i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030.»
– Kan settes i gang – diffust: ikke skal, bare kan.
Regjeringen.no

«…fornye, forsterke og forbedre offentlig sektor.»
– Tre ullen synonymer i én setning.
Regjeringen.no

«…fjerne unødvendig byråkrati og tidstyver for å oppnå bedre tjenester…»
– Tidstyver — metaforisk og uklar. Hvilke?
Regjeringen.no

«…sterkere velferd og økt velstand.»
– Hel generisk uten målbare indikatorer.
Regjeringen.no

«…Regjeringen vil prioritere flere studieplasser og forskning der Norge har særlige behov.»
– Særlige behov er uklart definert.
Regjeringen.no

«…skape muligheter og trygge rammer for kunstig intelligens.»
– Generelt positivt, men hva betyr trygge rammer konkret?
Regjeringen.no

📌 Ubalanserte og selvsagte formuleringer

«Regjeringen vil skape trygghet for barn og unge – ved å gi alle barn mulighet til å lære, delta og utvikle seg.»
– Selvsagt mål som nesten alle er enige i, ingen konkret handling beskrevet.
Regjeringen.no

«…Alle barn skal møte voksne som ser dem…»
– Flott ideal, men uklart hvordan dette måles eller gjennomføres.
Regjeringen.no

«…skolen som utfordrer dem og et samfunn som tror på dem.»
– Poetisk, men vag uten konkrete tiltak.
Regjeringen.no

📌 Diffuse helse- og velværeformuleringer

«Regjeringen vil skape trygghet for helsa – ved å bygge en sterk helsetjeneste for fremtiden…»
– Sterk helsetjeneste er vagt uten mål.
Regjeringen.no

«God helse gir frihet og trygghet – for den enkelte og for samfunnet…»
– Kjensgjerning, ikke et konkret styringsmål.
Regjeringen.no

«…vår felles helsetjeneste skal være førstevalget…»
– Sier mer om et ideal enn en plan.
Regjeringen.no

🧠 Sammendrag av språkmønstre som går igjen

✔️ Metaforiske og poetiske uttrykk som «tidstyver», «styrke tryggheten»
✔️ Ingen tydelige målbare indikatorer i mange målsetninger
✔️ Generiske positive fraser uten kontekst eller forpliktelse
✔️ Sirkulære eller selvsagte påstander som «God helse gir frihet»
✔️ Diffus bruk av modale hjelpeverb (vil jobbe for, kan settes i gang)

🔍 Eksempler på språk som ligner på «bullshit-språk»

🔹 «…styrke både tryggheten og mulighetene – sammen.»
🔹 «…gi barn kraft til å forme fremtiden.»
🔹 «…Norge skal være et av verdens beste land å skape jobber i…»
🔹 «…ivareta natur, redusere norske klimagassutslipp… på en forutsigbar og rettferdig måte.»

Snart vil Støre ta juleferie. Jeg mener han burde bruke ferien til å skrive en ny og bedre plan. Dette er det lateste politikkforslaget jeg noensinne har lest.