En ny norsk studie viser at mange barn allerede i treårsalderen utvikler unnvikende og restriktive spisemønstre som kan få konsekvenser for både helse og utvikling senere i oppveksten, skriver UiO.

Forskere ved Universitetet i Oslo har analysert data fra rundt 35 000 barn i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Studien er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet JAMA Pediatrics.

Kresne spisemønstre allerede i barnehagealder

Resultatene viser at mellom 6 og 18 prosent av barna hadde symptomer på unnvikende eller restriktiv spising. For seks prosent var symptomene vedvarende fra tre til åtte års alder, mens 18 prosent kun viste tegn ved treårsalderen.

Mellom én og tre prosent hadde også fysiske konsekvenser som forsinket vekst eller vekttap.

Ifølge førsteforfatter Ludvig Daae Bjørndal ved Psykologisk institutt, UiO, er slike spisemønstre ikke bare et ernæringsproblem, men også forbundet med økt risiko for utfordringer innen sosial, emosjonell og atferdsmessig utvikling gjennom barndom og ungdomstid.

Studien viser at barn med vedvarende symptomer hadde større utviklingsutfordringer fra seks måneders alder og helt opp til 14 år. I denne gruppen var det også høyere forekomst av diagnoser som autisme, ADHD og epilepsi, satt i spesialisthelsetjenesten.

Les også: Rødt kjøtt-forbruk på laveste nivå siden 1992

Sammenheng med senere psykiske og nevrologiske diagnoser

Forskerne understreker at unnvikende og restriktivt spisemønster – kjent som ARFID – innebærer et svært selektivt og begrenset kosthold. ARFID er en relativt ny diagnose, og kunnskapen om hvor utbredt tilstanden er, samt hvordan den påvirker barns utvikling, har vært begrenset.

Bjørndal peker på at funnene understreker behovet for tidlig identifisering av vedvarende spiseproblemer og målrettet oppfølging av barn som viser slike tegn.

Tidlig innsats kan være avgjørende for å redusere risikoen for både fysiske og psykiske utfordringer senere i livet.