Sju monumentale skipsgravhauger fra vikingtiden kan bli Norges neste bidrag til Unescos verdensarvliste. Riksantikvaren anbefaler at gravhaugene føres opp på Norges venteliste for verdensarv, ifølge en faglig tilråding levert Klima- og miljødepartementet.
Anbefalingen omfatter Gjellestad i Østfold, Borrehaugene, Oseberghaugen og Gokstadhaugen i Vestfold, Storhaug i Rogaland, Herlaugshaugen i Trøndelag og Rundehågjen på Myklebust i Nordfjordeid. Samlet representerer de noen av de mest sentrale kulturminnene fra vikingtiden.
Riksantikvar Hanna Geiran peker på den internasjonale betydningen av funnene.
– Skipsgravhaugene i Norge er uten sidestykke i verden. De er de viktigste kulturmiljøene vi har fra vikingtiden, sier hun til NRK.
Rundehågjen på Myklebust ble åpnet på nytt høsten 2024, da arkeologer fant rester av et stort vikingskip som var brent og gravlagt. Gravhaugen regnes som en av de største skipsgravene som er funnet i Norge, og området vitner om en mektig storgård i vikingtiden.
Daglig leder ved kunnskapssenteret Sagastad i Nordfjordeid, Synnøve Aabrekk, mener en eventuell verdensarvstatus vil ha stor betydning, både lokalt og nasjonalt.
– Vikingtiden er en svært viktig del av identiteten vår, og at dette kan komme på Unescos verdensarvliste er både stort og viktig, sier hun.
Det er nå regjeringen som avgjør om anbefalingen følges, og om skipsgravhaugene føres opp på Norges tentative verdensarvliste. Først da kan en formell nominasjonsprosess til Unesco starte. Norge har i dag åtte steder på verdensarvlisten.