Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

For en del år siden hørte vi i radio et skuespill, «Den hvite pest» av den tsjekkoslovakiske forfatteren Karl Capek. Han har også skrevet andre kjente drama er med lignende innhold bl.a. «Salamanderkrigen». Han var en nær venn av den liberale filosofpresident Masaryk, en av de fineste representanter i vårt århundre for demokratisk tenkning og handling.

Det Capek ville med diktningen sin, var å rope ut mot verden et vekkende varselrop mot det han kalte av-individualiseringen i samfunnslivet, også innenfor tidens tilsynelatende grunnfestede demokratier.

Demokratiet er den mest krevende av alle samfunnsformer Dette er ikke noe vi en gang har fått, og så eier vi det for godt. Demokratiet er en samfunnsform som til enhver tid må gjenskapes og hente sin livskraft innenfra i menneskenes sinn,i en bevisst folkevilje. Slukner ilden på åren, faller de ytre skanser sammen.

De gamle greske filosofer som skapte verdens første demokratier, sa det slik: Demokratiet varer normalt gjennom tre generasjoner. Den første skaper demokratiet ved å velte tyranniet. Den andre fortsetter på grunnlag av tradisjonen. Den tredje har glemt hva tyranniet er, og så er det slutt

Hvordan er det så med av-individualisering hos oss? Med den enkelte velgers stilling, interesse og innflytelse i samfunnslivet? Er han på vei ut? Mange har nok en beklemmende følelse i dag av at slik er det,at den enkelte velgers innflytelse skyves i bakgrunnen på alle samfunns plan, både nasjonalt og lokalt

Parlamentarisk krampetilstand i Stortinget for tiden. Den ville nok for så vidt være den samme om opposisjonen hadde hatt adgang til å kreve folkeavstemning, men sikkert er det at selv den politiske praksis da ville ha tatt seg ganske annerledes ut, fordi flertallet måte dempe sin makt bruk.

En god del av de mest utfordrende forslagene fra regjeringen i disse årene ville i det hele ikke ha sett dagens lys, hvis opposisjonen hadde hatt sin appellrett, ganske enkelt av den gode demokratiske grunn at velgerflertallet etter all sannsynlighet er uenig i dem

Et korrektiv til politiker vi for tiden trenger i Norge. Et land uten partiregjeringer og ministerkriser. Med folkeavstemninger som øverste kontrollmyndighet.

Selv er jeg av den oppfatning at vårt demokrati i Norge er for tiden en trussel mot vårt demokrati.