Noen vil si at forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) med sitt svar punkterte debatten.

Det var Nettavisen som først skrev om psykologistudent Synnøve Melhus (23) som strøk på eksamen i faget «Seksualitet og seksuell helse» etter å ha brukt pronomene «male» og «female» (han og hun) i oppgaven.

Sensor ga uttrykk for en «biologisk deterministisk» forståelse av kjønn som ikke var forenelig med emnets kompetansemål.

Melhus sier til Nettavisen at hun har klaget på at hun ikke besto oppgaven. Den skal nå vurderes på nytt av to nye sensorer.

Men også FrPs Himanshu Gulati har fått med seg saken. Og han tok den opp i Stortingets skriftlige spørretime.

– Mener statsråden at bruken av begrepene «han/hun» gir uttrykk for en biologisk deterministisk forståelse av kjønn, og/eller at bruken av disse begrepene er en uriktig måte å gruppere kjønn på? spurte Gulati og begrunnet det med at innenfor biologien «er det helt normalt å snakke om «han» og «hun», og det er to kjønn som er regelen.»

Gulati passet på å få med ar «vi som samfunn ha respekt for at enkelte ikke føler at de passer inn i disse beskrivelsene.»

Ofte er det mye tåketale som kommer i svarene som kommer, men ikke denne gang.

«Eg takkar representanten for spørsmålet. Svaret er nei,» skriver Hoel.

Og svaret kom bare to dager etter spørsmålet var stilt.

Regjeringen har altså talt: Vi kan trygt bruke han/hun fortsatt. At det er to kjønn samsvarer med virkeligheten.