Tallene for lønnsutviklinga i fjor viser at vi i årets lønnsoppgjør må sikre at hele laget av arbeidstakere får økt kjøpekraft, og at de med minst får mest.

Det sier leder av Fagfrbundet Mette Nord i en pressemelding.

Hun peker på at tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at det var en svært høy prisstigning i fjor, og at mange opplevde redusert kjøpekraft på grunn av høye priser og renter. Samtidig mener lederen av Fagforbundet at det er noen positive sider ved tallene som ble lagt fram fredag.

– Vi er glade for at mange av våre medlemmer opprettholdt kjøpekrafta i fjor, og at våre medlemmer i kommunene og ved sykehusene faktisk fikk en liten økning i reallønna, sier forbundslederen.

Teknisk beregningsutvalg legger hvert år fram en beregning av pris- og lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer i Norge. Prisveksten i 2023 var på 5,5 prosent. Utvalget har kommet fram til at ansatte i kommunene hadde en beskjeden reallønnsøkning på 5,6 prosent, mens ansatte ved sykehusene endte på 5,8 prosent. Industriarbeidere fikk derimot mindre enn frontfagsramma og endte på 4,8 prosent.

De med minst må få mest
– At vi framforhandlet et resultat som ga økning i reallønna er særdeles viktig for vanlige arbeidsfolk. Gjennom flere år har de opplevd at lønningene ikke har holdt tritt med de økende prisene, sier lederen i Fagforbundet, Mette Nord.

Økte priser og renteoppgang preger hverdagen til Fagforbundets medlemmer og hele sju av ti svarte i en undersøkelse at de var bekymra for egen økonomi.

– Samtidig vet vi at prisstigningen på matvarer var spesielt høy i fjor. Dette rammer dem med lave lønninger hardest. Derfor er det viktig at vi prioriterer dem med lavest lønn i årets lønnsoppgjør, sier Nord.

– Fagforbundet krever at hele laget skal få økt kjøpekraft, og at de som har minst, må få mest, er forbundslederens tydelige beskjed før årets hovedforhandlinger.

Se saken i sin helhet.