Mens verden stengte ned under pandemien, opplevde jordens vegetasjon en bemerkelsesverdig vekst. Ifølge en fersk studie publisert i Remote Sensing of Environment var 2020 det grønneste året siden satellittmålingene startet i 2001.
Det skriver det private forskningsuniversitet Duke University i North Carolina på Phys.org.
Forskere peker på en kombinasjon av vedvarende økologisk vekst i nordlige og tempererte områder samt en kortvarig økning i tropiske strøk som hovedårsakene.
Planter spiller en kritisk rolle i jordens økosystem. De regulerer karbon- og vannsykluser, gir næring til organismer og bidrar til å dempe fossile utslipp. Overvåking av vegetasjonsendringer er derfor viktig for å forstå hvordan økosystemer reagerer på klimaendringer.
Planter spiller en kritisk rolle i jordens økosystem. De regulerer karbon- og vannsykluser, gir næring til organismer og bidrar til å dempe fossile utslipp. Overvåking av vegetasjonsendringer er derfor viktig for å forstå hvordan økosystemer reagerer på klimaendringer.
– Terrestrisk vegetasjon, som trær og busker, tar opp karbondioksid gjennom fotosyntesen, så de kan tilby en naturlig løsning på klimaoppvarming, uttaler Yulong Zhang, leder av den tverrinstitusjonelle studien og forsker ved avdelingen for jord- og klimavitenskap ved Duke University.
Pandemien hadde begrenset effekt
Forskerne analyserte satellittdata fra 2001 til 2020 for å identifisere utviklingen i vegetasjonens tetthet og helse. 2020 utmerket seg som et spesielt grønt år, og teamet undersøkte om pandemien kunne ha vært en utløsende faktor. Nedstengninger førte til redusert forurensning og menneskelig aktivitet, noe som potensielt kunne ha bidratt til økt vekst.
Men analysene viste at pandemiens effekt på vegetasjonen var begrenset.
– Selv om kortsiktige forbedringer i luftkvalitet og redusert forstyrrelse økte grønnheten i nedstengte regioner noe, forsvant disse effektene raskt og ble ytterligere motvirket av naturlig klimavariabilitet etter hvert som året skred frem, sier Zhang.
Les også: Forsker: Klimaendringer kan føre til kortere og enklere politiske taler
Klimaendringer og skogplanting sto bak veksten
I stedet fant forskerne at den rekordhøye vegetasjonsveksten var knyttet til høyere CO2-nivåer, varmere klima og skogplanting. Temperaturøkninger i kaldere regioner som boreale skoger forlenget vekstsesongen, noe som bidro til den markante økningen i grønnhet.
I tillegg mener forskerne at målrettede tiltak spilte en viktig rolle.
– Kina og India var massive grønne hotspots, takket være treplanting, landrestaurering og jordbruksforvaltningstiltak, bemerket medforfatter Tong Qiu.
Tropiske områder opplevde også vekst som følge av høy nedbør i 2019 og 2020, sannsynligvis knyttet til klimaoscillasjoner eller mønstre som La Niña, et klimafenomen med kaldere havtemperaturer i Stillehavet, samt Det indiske havs dipol, fenomenet der temperaturforskjeller mellom den østlige og vestlige delen av Det indiske hav påvirker nedbør og tørke i regionen.
Les også: Global luftforurensning trolig nådd toppen, men én utfordring gjenstår
Fremtidig usikkerhet
Selv om den grønne utviklingen gir positive signaler, advarer forskerne mot utfordringene som kan komme.
– Ekstreme klimahendelser, vannmangel, risiko for skogbranner og økt menneskelig press kan potensielt bremse eller til og med reversere disse gevinstene under et varmere klima, uttaler medforfatter Wenhong Li, og følger opp med:
–Hvis det skjer, kan vi se en akselerasjon av den pågående klimaoppvarmingen.
Forskerteamet oppfordrer derfor til økt overvåking av vegetasjonsendringer og utvikling av mer avanserte modeller for å forutsi fremtidige trender i en stadig mer uforutsigbar klimavirkelighet.
Les også: Klimaskepsis nesten forsvunnet fra britisk presse, viser ny studie