I Norge er reklame strengt regulert – blant annet får politiske partier bare annonsere i sosiale medier, alkoholreklame er helt forbudt, og det er begrensninger på hvor og når tobakk og pengespill kan markedsføres. Men visste du at det også finnes dager i året hvor all reklame på radio og TV er forbudt?
Selv om påsken for mange forbindes med krim og kvikklunsj, er det én ting du ikke vil finne på norske TV-skjermer eller radiokanaler disse dagene: Reklame.
Norske myndigheter har bestemt at kommersielle budskap skal vike plass på fire spesifikke helligdager – deriblant langfredag og 1. påskedag.
Gjelder kun tradisjonell kringkasting
Ifølge Medietilsynet omfatter forbudet kun lineær radio og TV, og ikke strømmetjenester. Det betyr at plattformer som Netflix og YouTube kan vise reklame som vanlig, mens NRK, TV 2 og andre kringkastere må holde seg reklamefrie i tråd med forskriften.
De fire dagene med reklameforbud er:
- Langfredag
- 1. påskedag
- 1. pinsedag
- 1. juledag
Formålet med regelverket er ifølge myndighetene at forbudet gir befolkningen «en pause fra det konstante trykket av reklame» på dager som regnes som særlig høytidelige. Til tross for seperasjon av kirke og stat, gjelder reguleringen utelukkende religiøse høytider.
Myndighetene mener dette er et viktig prinsipp i medielovgivningen. Mange av kanalene bruker i stedet reklameplassene til å fremme ideelle organisasjoner.
Les også: LO fikk avslag på kjøp av Dagsavisen: Ville «styrke arbeiderpressen»
Ingen brudd registrert de siste årene
– Kringkastarane overheld reklameforbodet på ein god måte. Dei siste åra har vi i Medietilsynet ikkje sett nokon slike brot, sier Hanne Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet, i en pressemelding.
Dersom en kringkaster likevel skulle bryte reglene, risikerer de en rekke sanksjoner. Medietilsynet har myndighet til å gi både advarsler, gebyrer og i verste fall midlertidig reklameforbud for å sikre at reglene etterleves.
Les også: NTB klipper og vrir uttalelser om Trump: – Det er giftig, polariserende og dreper troverdighet
Selv om forbudet mot reklame på radio og TV i høytider har eksistert i mange år, er det i dag lite politisk debatt om temaet, til tross for restriksjonens foreldelse i en stadig mer digital mediehverdag. Reguleringen har i stor grad gått under radaren, til tross for at mange ser på den som en unødvendig og foreldet innskrenking av ytringsfriheten.
Ingen stortingspartier har de siste årene løftet problemstillingen, og det virker ikke som det finnes noe politisk trykk for å revurdere lovverket – selv om det for enkelte fremstår som en symbolsk regulering uten reell effekt i en tid der mesteparten av reklamekonsumet likevel skjer digitalt.