Nye tall viser at 17 år gamle gutter nå er den største enkeltgruppen blant ukrainske innvandrere til Norge, samtidig som andelen menn i mobiliseringsdyktig alder har økt kraftig. Parallelt trapper Norge opp sin økonomiske og militære støtte.
Da ukrainere først begynte å komme til Norge etter Russlands invasjon i februar 2022, var bildet gjenkjennelig fra andre kriger: kvinner i tretti- og førtiårene, barn og familier på flukt fra en akutt krisesituasjon. Fire år senere er bildet et annet:
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at et økende antall unge menn kommer inn, mens stadig flere kvinner og barn reiser ut.
Fra klar kvinnedominans til overvekt av menn
Den første fasen av den ukrainske flyktningstrømmen til Norge var relativt entydig. Da over 30 000 personer ankom i løpet av 2022, var det i hovedsak kvinner i tretti- og førtiårene, sammen med barn og ungdom. Dette var ikke tilfeldig. Ukrainas myndigheter innførte mobilisering, og menn i alderen 18 til 60 år ble i stor grad nektet å forlate landet.
I 2022 var det mer enn dobbelt så mange kvinner som menn i alle voksne aldersgrupper blant de bosatte som kom hit: 47 prosent av de bosatte ukrainerne som hadde kommet etter invasjonen var kvinner over 18 år, mens kun 20 prosent var menn i samme aldersgruppe, viser SSB-tallene.
Dette er bildet som fortsatt ligger implisitt til grunn for mye av den norske forståelsen av ukrainske flyktninger: Norge tar inn kvinner og barn. Problemet er at det ikke lenger stemmer.
Allerede i 2023 begynte sammensetningen å forskyve seg. Andelen voksne menn blant de bosatte økte fra 20 til 29 prosent på ett år, mens andelen kvinner falt fra 47 til 40 prosent. SSB beskriver dette som den største endringen i kjønnsfordelingen i hele perioden.
Ved utgangen av 2024 var kjønnsfordelingen tilnærmet jevn, med 51 prosent kvinner og 49 prosent menn. Innen september 2025 hadde balansen tippet over, slik at menn utgjorde 51 prosent og kvinner 49 prosent av de bosatte som hadde kommet etter invasjonen.
Flere menn i mobiliseringsalder
Den mest slående detaljen i analysen er likevel alderen. Fra 2023 var 17 år gamle gutter den største aldersgruppen blant ukrainerne som innvandret til Norge. Antallet steg fra 324 i 2022 til 585 året etter, og SSB skriver at bosettingen av 17 år gamle gutter fra 2023 og utover var klart høyere enn for andre aldersgrupper.
Fra og med 2024 var denne gruppen også tydelig overrepresentert sammenlignet med alle kvinnelige aldersgrupper.
Og fra årsskiftet 2025 til utgangen av september var 83 prosent av økningen i bosatte på 18 år og eldre menn.
Tallene peker dermed ikke bare på en generell økning i menn, men på en tydelig konsentrasjon i aldersgrupper som ligger tett opp mot, eller direkte innenfor, mobiliseringsalder.
Tidslinjen i tallene er tydelig. I august 2025 åpnet ukrainske myndigheter for at menn i alderen 18 til 22 år kunne reise ut av landet og returnere igjen. SSB peker på at innvandringen til Norge sank fra første til andre kvartal i 2025, før den steg igjen i tredje kvartal, og at oppgangen sammenfaller med lettelsene i utreiserestriksjonene.
UDI bekreftet samtidig at ankomstene av menn i alderen 18 til 22 år skjøt fart: tidligere hadde det kommet rundt 40 i måneden i denne aldersgruppen, mens tallet i september var 630.
Stadig flere unge menn kommer til Norge etter hvert som regelverket for utreise fra Ukraina endres, og sammensetningen av dem som kommer hit overlapper i økende grad med den aldersgruppen Ukraina selv har måttet forholde seg til som en del av krigføringen.
Utviklingen utfordrer dermed en sentral forutsetning i ukrainsk krigspolitikk: at menn i mobiliseringsalder i hovedsak skal forbli i landet.
Les også: De «flyktet» til Norge: Mottar mer enn 600.000 i bidrag hvert år (+)
Norsk krigsstøtte på historisk nivå
Samtidig som et økende antall unge menn kommer til Norge, er vi blant Ukrainas mest generøse støttespillere i forsvarskrigen mot Russland målt per innbygger. Nansen-programmet, som er satt fram til 2030, har en ramme på minst 274,5 milliarder kroner.
Bare i 2026 er rammen på 85 milliarder kroner, hvorav 70 milliarder går til militær støtte og 15 milliarder til sivile formål. Regjeringen beskriver selv støtten som avgjørende for Ukrainas evne til å stå imot krigen.
Summen kan sammenlignes med vårt eget nylig drastisk økte forsvarsbudsjett på 179,8 milliarder i 2026, opp hele 54,8 milliarder kroner nominelt fra året før. Det innebærer at vi i 2026 bruker omtrent 47,3 prosent så mye på Ukrainas forsvar som vi gjør på vårt eget.
Sammenlignet med fjorårets tall, bruker Norge tilsvarende rundt 68 prosent av hele det norske forsvarsbudsjettet i 2025 på støtte til Ukraina i 2026. Hele Nansen-programmet på 274,5 milliarder kroner tilsvarer rundt fire ganger det norske forsvarsbudsjettet før Ukraina-krigen, uten inflasjonsjustering.
Norge fremheves internasjonalt som en av de største bidragsyterne til Ukraina og har også inngått tettere forsvarssamarbeid, blant annet knyttet til produksjon av ukrainske droner.
Den norske linjen har vært tydelig: omfattende økonomisk og militær støtte for å styrke Ukrainas evne til å føre krigen videre. Det løfter SSB-tallene fra demografi til politikk.
For mens Norge finansierer Ukrainas forsvar, trener soldater og investerer tungt i militær støtte, har flyktningstrømmen hit samtidig beveget seg i retning av unge menn i eller nær mobiliseringsdyktig alder.
Menn kommer inn, kvinner og barn reiser ut
Samtidig viser SSBs analyse at 55 prosent av de bosatte ukrainerne er født i områder som norske myndigheter regner som utrygge. Ser man bort fra dem det mangler opplysninger om, stiger andelen til 67 prosent. I 2025 kom 64 prosent av de nyankomne fra slike områder, ifølge SSB.
Med andre ord: en stor del av dem som kommer, kommer fortsatt fra krigsherjede områder. De flykter ikke nødvendigvis fra å bli innlemmet i krigsmaskinen, men også i høy grad fra krigens påvirkning på nærmiljøet.
Det er også verdt å merke seg at strømmen ikke bare går én vei.
Ved inngangen til oktober 2025 var 79.310 ukrainere som hadde kommet etter invasjonen registrert bosatt i Norge, men samtidig hadde 12.249 utvandret igjen. SSB viser at nettoinnvandringen i andre kvartal 2025 faktisk var negativ, fordi flere ble registrert utflyttet enn innflyttet.
Flesteparten av dem som utvandret, var kvinner og barn, og 57 prosent av dem som oppga nytt tilflyttingsland, flyttet tilbake til Ukraina.
Dette gjør bildet mer sammensatt: Norge tar fortsatt imot mange, men det er også en betydelig retur og videreflytting ut av landet.
Det gjør imidlertid ikke hovedpoenget mindre interessant. Tvert imot. Når kvinner og barn i relativt større grad reiser ut igjen, mens nye ankomster i større grad består av unge menn, blir forskyvningen i sammensetningen enda tydeligere.
Det gir grunn til å spørre om norsk offentlighet fortsatt tenker om denne gruppen slik den faktisk ser ut i 2025, eller slik den så ut i de første kaotiske månedene etter invasjonen.
Les også: – Vi er Ukrainas beste venner
Et bilde som har endret seg raskere enn debatten
Det mest interessante ved SSB-analysen er kanskje nettopp hvor mye den bryter med et etablert mentalt bilde.
Den offentlige samtalen om ukrainske flyktninger i Norge ble formet i 2022, da det faktisk var kvinner, barn og familier som dominerte. Men SSBs tall viser at dette ikke lenger er tilfelle.
Norge fører dermed i praksis en politikk der vi både er blant Ukrainas mest offensive støttespillere, hvor vi gjør alt vi kan for at Ukraina vinner krigen, og samtidig mottar en økende andel unge ukrainske menn i mobiliseringsalder.
Når 17 år gamle gutter blir den største enkeltgruppen, når 83 prosent av økningen blant voksne i 2025 er menn samt når de fleste som flytter ut er kvinner og barn – og dette skjer samtidig som Norge trapper opp sin militære støtte til Ukraina – oppstår det en spenning mellom politikk, virkelighetsbeskrivelse og offentlig debatt.