En kvinne med palestinaskjerf, altså det arabiske sjalet kefijeh, preger Klassekampens forside 16. mai.
«Her er årets 17. mai-drakt», skriver de.
Avisen på den ytre venstre side, som mottar 40 millioner i året i pressestøtte, har funnet frem «kulturhistoriker og draktsyerske Kari-Anne Pedersen».
Hun var fagansvarlig og forsker ved drakt- og tekstilsamlingen ved Norsk Folkemuseum inntil hun gikk av med pensjon.
«Nå oppfordrer hun til å bruke palestinaskjerfet som bunadstilbehør 17. mai,» skriver Klassekampen.
Det modell og spesialpedagogikkstudent Jenny Amina Sinkaberg som tok kontakt og som er avbildet.
Sinkaberg skal være ledsager i barnetoget i Oslo for klassen til datteren sin. Hun kontaktet Pedersen «for å høre om hun kunne bruke palestinaskjerfet hun har gått med hver dag det siste halvåret til bunaden.»
– «Selvfølgelig kan du det», svarte Pedersen. – Er det noe som er korrekt bruk til bunaden, så er det å markere motstand til folkemord, sier bunadseksperten.
Hvis Sinkaberg hadde fått et annet svar og måtte velge mellom bunad og palestinaskjerf, hadde bunaden blitt hjemme, forteller hun.
– Å se barn bli drept i Gaza er helt forferdelig. Som mor selv tenker jeg at det kunne vært meg. Tenk om det var Oslo som var helt avstengt, uten mat og vann. Vi kan ikke sitte å se på dette uten å gjøre noe. Og det jeg kan gjøre nå, er å vise støtte gjennom å bruke palestinaskjerfet, sier hun.
Pedersen mener bunaden alltid har vært et politisk symbol.
– Rundt unionsoppløsningen i 1905 var det et sterkt politisk uttrykk å kle seg i bunad. Med Hulda Garborg i spissen ble bunaden var et viktig symbol i den motkulturelle kampen for en selvstendig nasjon, og folk ble spytta etter på gata for å ha på seg bunad. Jeg mener det er en tydelig sammenheng mellom datidas kamp for en selvstendig norsk nasjon og den palestinske kampen for å bli anerkjent som stat, sier Pedersen.
Hun mener derfor at 17. mai er en god anledning til å bære skjerfet synlig.
På lederplass skriver Klassekampen følgende:
«På vår forside i dag viser bunadsekspert Kari-Anne Pedersen at bunaden som politisk symbol ikke trenger å være en tilbakelagt historie. I år vil hun style sin egen folkedrakt med et palestinaskjerf. På nasjonaldagen viser det norske fellesskapet hva vi står for. Selv om vi ikke er enige om alt, går vi side ved side ut i feiringen av 17. mai.»