Regjeringen la i dag frem en det de kaller en «strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon i perioden 2025 til 2030.»

Strategien sies å være et svar på en stadig mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon, økende bruk av digitale plattformer til påvirkning, og «en teknologisk utvikling som gjør det enklere enn noen gang å spre falsk og villedende informasjon.»

– Vi må kjempe for et offentlig ordskifte som er fritt og åpent, uten villedende og skadelig påvirkning. Spredning av desinformasjon truer ikke bare samfunnsdebatten, men også tilliten vi har til hverandre og til demokratiet vårt, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery i en pressemelding om saken.

Hun fortsetter:

– Målet med denne strategien er ikke å sensurere eller fjerne usann informasjon. Vi skal sørge for at folk har kunnskap, verktøy og tilgang til pålitelig informasjon slik at de kan ta informerte valg. Det er slik vi bygger demokratisk motstandskraft.

Regjeringen synes selv den har lagt frem 40 konkrete tiltak, men talspersoner for sugerørslobbyen i mediene er ikke fornøyde. De mener det ikke er lovet nok penger.

– Det er positivt at regjeringen understreker betydningen av redaktørstyrte medier og kunnskap i befolkningen og at de også vurderer å gi tilskudd til et senter for kildebevissthet. Jeg er også positiv til at regjeringen vil styrke arbeidet for økt åpenhet i forvaltningen, skriver generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening til Journalisten.no.

– Vag

– Men jeg er overrasket over at strategien er såpass vag på mange områder og ikke gir en enda tydeligere retning. Det er halvannet år siden vi ga innspill til denne strategien og jeg hadde håpet at strategien på flere områder kunne være langt mer konkret enn å bare oppgi at regjeringen skal vurdere ulike tiltak, skriver Nybø videre.

Journalisten.no skriver at redaktørforeningen nå håper at at regjeringen kommer tilbake med «konkrete bevilgninger som styrker de redaktørstyrte mediene og at de også gir støtte til et senter for kildebevissthet.»

Senter for kildebevissthet er et initiativ fra Faktisk.no. Staten deler allerede ut over 440 millioner i pressestøtte, i tillegg til 7,5 mrd til NRK, momsfritak og støtte på rundt 150 millioner kroner til TV 2 hvert år.

Strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon (2025-2030) inneholder over 40 tiltak, og er bygget rundt fem hovedsatsinger som regjeringen beskriver slik:

1. Styrke den kritiske medieforståelsen i befolkningen
   Regjeringen vil blant annet vurdere å etablere et nytt senter for kildebevissthet, styrke bibliotekenes arbeid med digital inkludering, og støtte tiltak for å øke motstandskraften mot desinformasjon gjennom EØS-midlene.
2. Ansvarliggjøre sosiale medier 
   Regjeringen vil sikre en rask innføring og effektiv håndheving av nye EU-regelverk som Digital Services Act (DSA), AI Act, og Mediefrihetsforordningen. Disse skal sikre større åpenhet om algoritmer, bedre vern av barn og unge, og sterkere beskyttelse av pressefriheten på digitale plattformer. Regjeringen vil prioritere å dokumentere brudd på regelverkene.
3. Styrke redaktørstyrte medier og journalistikken 
   Regjeringen understreker de redaktørstyrte medienes betydning for et motstandsdyktig samfunn og vil vurdere mediestøtteordningene i lys av dette i de kommende fireårige styringssignalene. Regjeringen vil også vurdere nye tiltak for å få flere unge til å bruke redaktørstyrte medier, støtte undersøkende journalistikk, og bidra til kompetanseheving i redaksjonene.
4. Styrke kunnskap og forskning 
   Regjeringen vil utrede etableringen av et nytt forskingssenter som skal følge utviklingen i det offentlige ordskiftet, inkludert desinformasjon og polarisering. Selv om det norske samfunnet hittil har vist seg motstandsdyktig, er det behov for langsiktig forskning som sier noe om utviklingen over tid. 
5. Styrke myndighetenes arbeid og samordning
   Regjeringen vil gi Medietilsynet et utvidet mandat for å styrke motstandskraften mot desinformasjon. Medietilsynet skal blant annet bidra med analyser av hvordan algoritmene på sosiale medier påvirker spredningen av redaksjonelt innhold på den ene siden og desinformasjon på den andre siden. Videre vil regjeringen jobbe bredt for å sikre en mer helhetlig forebygging mot og håndtering av forsøk på påvirkning.

Kommentar
iNyheter har begynt lese den 65 sider lange rapporten. Det har nok gått betydelige arbeidstimer og dermed skattepenger i å skrive den. Men den virker å være, som redaktørforeningens generalsekretær sier, temmelig vag.