Forsvarsmateriell i kraftig vekst: Vil øke kvinneandelen

Avatar photo
Benjamin Bringsås
Journalist
Publisert 16. juni 2026 | 14:26

Et stadig økende budsjett til Forsvaret gjør at offentlige Forsvarsmateriell skal ansette rekordmange. Etaten vil nå øke kvinneandelen til 40 prosent – etter en periode med Økokrim-siktelser, anskaffelseskritikk og uniformstrøbbel.

I løpet av 2026 skal etaten ansette over 400 personer, skriver Forsvarets forum.

Vil øke kvinneandelen

– Vi planlegger å øke med nærmere 300 personer i løpet av året. Så langt har vi ansatt 62 personer, men vi må også erstatte de som går av med pensjon eller slutter. I sum blir det over 400 personer i 2026, sier Ole I. Iversen, spesialrådgiver i HR-seksjonen i Forsvarsmateriell, til Forsvarets forum.

Oppbemanningen skjer i hele organisasjonen, men Iversen trekker særlig frem maritime kapasiteter på Haakonsvern i Bergen. Bakgrunnen er blant annet kjøpet av nye fregatter, standardfartøy og ubåter.

Samtidig har Forsvarsmateriell et tydelig mål om å få inn flere kvinner.

– I dag har vi rundt 30 prosent kvinnelige ansatte, og vi ønsker å komme opp til 40 prosent i første omgang. For få år siden lå vi nede på 20 prosent, så det går oppover, sier Iversen videre til Forsvarets forum.

I dag har etaten rundt 1700 medarbeidere.

Ifølge Forsvarets forum starter arbeidet allerede med utformingen av stillingsannonser. Iversen sier at forskning viser at ordvalg i stillingsannonser påvirker om det er flest menn eller kvinner som søker.

– Skriver du at du ønsker en resultatorientert gjennomfører som skal levere resultater, er det få kvinner som søker, sier han, og mener formuleringer om relasjonsorienterte ledere som er gode på å bygge nettverk, kan øke kvinneandelen.

– Det er paradoksalt, men forskning viser at gode lederegenskaper gjerne har med flere av det man kan kalle de feminine kompetansene, som å være god på kommunikasjon og ha omsorg for sine ansatte, sier Iversen til Forsvarets forum.

Forsvarsmateriell har også gått gjennom ansettelsesprosessene for å unngå dyre feilansettelser. De som søker lederstillinger, må gjennom både personlighetstester og evnetester. Intervjuene skal være strukturerte og forsøke å sikre et kjønnsnøytralt utvalg basert på kvalifikasjoner.

Oppbemanningen skjer samtidig som forsvarssektoren står foran en historisk pengebruk. Norge skal de kommende årene bruke enorme summer på forsvar, og Forsvarsmateriell har en sentral rolle i å skaffe utstyr, våpen og materiell til Forsvaret.

Les også: Mistet oversikten over milliardavtaler – kan komme nye avsløringer

Har stått i flere kontroverser

Den kraftige veksten kommer samtidig som Forsvarsmateriell og forsvarssektoren har stått i flere alvorlige saker knyttet til anskaffelser, kontroll og materiellkvalitet.

I april ble en avdelingsdirektør og to ledere i Forsvarsmateriell siktet av Økokrim for grov økonomisk utroskap, ifølge Økokrim. Saken gjelder mistanke om ulovlig økning av timepriser på konsulenttjenester og brudd på anskaffelsesreglene.

Ifølge Aftenposten mistenker Økokrim at timeprisene ble økt med 35 prosent i strid med både opprinnelig kontrakt og anskaffelsesreglene. Forsvarsmateriell opplyste selv at forholdene ble avdekket gjennom intern kontroll, og at etaten varslet Økokrim. De siktede nekter straffskyld.

Som følge av den kraftige opptrappingen av forsvarsrelaterte bevilgninger og anskaffelser, der svært store midler skal forvaltes på kort tid, advarer Økokrim om forhøyet korrupsjonsrisiko i forsvarssektoren.

Økokrim-sjef Pål K. Lønseth har uttalt at nødvendige forebyggende tiltak, kontroller og bevissthet må være på plass for at pengene faktisk skal gi den forsvarsevnen Stortinget og regjeringen har lagt opp til.

Les også: Økokrim advarer: Økt pengebruk i forsvaret gir høyere korrupsjonsrisiko

Samtidig har Riksrevisjonen rettet kraftig kritikk mot kontrollen i forsvarssektoren. I en rapport om rammeavtaler konkluderte Riksrevisjonen med at virksomhetene i forsvarssektoren ikke har etablert systemer og rutiner som sikrer at anskaffelser skjer i tråd med regelverket.

Riksrevisjonen pekte blant annet på svak oppfølging og kontroll av rammeavtaler, og at det er foretatt direktekjøp i strid med anskaffelsesregelverket. Videre slo Riksrevisjonen fast i 2024 at investeringer i nytt forsvarsmateriell tar altfor lang tid før de gir operativ effekt. «I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det alvorlig».

Les også: Forsvarsbransjen fortsetter å vokse – 20 prosent økning i antall stillinger

Utfordringer knyttet til kvalitet

Forsvarsmateriell har dessuten vært knyttet til kvalitetsproblemer med nytt utstyr.

Nylig stanset Forsvaret bruken og utleveringen av kampskjorten M/23, som er en del av den nye Nordic Combat Uniform. Årsaken var at tester viste at stoffet på overkroppen mister styrke når det blir gjennomvått av svette. Forsvarsmateriell har overfor VG opplyst at kvalitetssikringen ble vurdert som god, men at de nå ser på endringer i testregimene.

Uniformsprosjektet har en kontraktsverdi på rundt fire milliarder kroner. VG skriver også at prosjektet tidligere har hatt problemer med uniformsbukser som revner lett og tekstiler som falmer ved vask.

Forsvarsmateriell står med en nøkkelrolle i en av de største forsvarsopprustningene i nyere tid.

Etaten skal vokse raskt, håndtere milliardanskaffelser og rette opp tillit etter krevende kontroll- og kvalitetssaker. Samtidig løftes kvinneandel, «feminine kompetanser» og utforming av stillingsannonser frem som viktige deler av rekrutteringsarbeidet.

Les også: Forsvarsansatt startet droneselskap – fikk millionavtaler uten anbud

mest lest